Enki

Identifisert medEa, Pallas i gresk mytologi, Ogmios
EktefelleNinhursag
BarnNingal, Nanshe, Asalluhi, Gibil

Enki (sumerisk dEN.KI(G)) er ein gud i sumerisk mytologi som seinare blei kjend som Ea i akkadisk og babylonsk mytologi. Han var opphavleg ein vernar for byen Eridu, men innverknaden frå kulten hans spreidde seg over heile Mesopotamia og til kanaanittane, hettittane, hurrittane og andre kulturfolk i Midtausten og Levanten. Han blei sett på som ein skapargud, særleg ein gud for handverk (gašam); ugagn; vatn, havvatn, ferskvatn (a, aba, ab), intelligens (gestú, bokstaveleg «øyre»), fruktbarheit, sæd, magi og skapinga (Nudimmud: nu, likskap, dim mud, brygga øl). Han var assosiert med dei sørlege banda av stjernebildet kalla Eas stjerne, men også med stjernebildet AŠ-IKU (Pegasus).[1] Ved byrjinga av det andre tusenåret f.Kr. blei han tidvis referert til i skrivinga av det numeriske ideogrammet for «40», tidvis referert til som hans «heilage nummer».[2][3] Planeten Merkur, som er knytt til den babylonske Nebo (son av Marduk) blei i sumersk tid identifisert med Enki.

Det er samla eit stort tal myter om Enki frå mange stader, frå sørlege Irak til kysten av Midtausten. Han opptrer i dei eldste bevarte kileskriftinskripsjonane over heile regionen og var framtredande frå tredje millennium f.Kr. og fram til hellenistisk tid.

Kjelder

  1. Rogers, J.H.: Origins of the ancient constellations: I. The Mesopotamian traditions
  2. Black, Jeremy A.; Green, Anthony; Rickards, Tessa (1992): Gods, demons, and symbols of ancient Mesopotamia , University of Texas Press, s. 145
  3. Foster, Benjamin R. (2007): Kapittel 4 «Mesopotamia» i: A Handbook of Ancient Religions, red. John R. Hinnells, Cambridge University Press, s. 174.

Bakgrunnsstoff

Commons har multimedium som gjeld: Enki