Enki | |||
| |||
Identifisert med | Ea, Pallas i gresk mytologi, Ogmios | ||
---|---|---|---|
Ektefelle | Ninhursag | ||
Barn | Ningal, Nanshe, Asalluhi, Gibil |
Enki (sumerisk dEN.KI(G)) er ein gud i sumerisk mytologi som seinare blei kjend som Ea i akkadisk og babylonsk mytologi. Han var opphavleg ein vernar for byen Eridu, men innverknaden frå kulten hans spreidde seg over heile Mesopotamia og til kanaanittane, hettittane, hurrittane og andre kulturfolk i Midtausten og Levanten. Han blei sett på som ein skapargud, særleg ein gud for handverk (gašam); ugagn; vatn, havvatn, ferskvatn (a, aba, ab), intelligens (gestú, bokstaveleg «øyre»), fruktbarheit, sæd, magi og skapinga (Nudimmud: nu, likskap, dim mud, brygga øl). Han var assosiert med dei sørlege banda av stjernebildet kalla Eas stjerne, men også med stjernebildet AŠ-IKU (Pegasus).[1] Ved byrjinga av det andre tusenåret f.Kr. blei han tidvis referert til i skrivinga av det numeriske ideogrammet for «40», tidvis referert til som hans «heilage nummer».[2][3] Planeten Merkur, som er knytt til den babylonske Nebo (son av Marduk) blei i sumersk tid identifisert med Enki.
Det er samla eit stort tal myter om Enki frå mange stader, frå sørlege Irak til kysten av Midtausten. Han opptrer i dei eldste bevarte kileskriftinskripsjonane over heile regionen og var framtredande frå tredje millennium f.Kr. og fram til hellenistisk tid.