Myrsvineblom | |
![]() Myrsvineblom | |
Utbreiing | |
![]() Utbreiinga av myrsvineblom | |
Systematikk | |
Rike: | Planteriket Plantae |
Underrekkje: | Frøplantar Spermatophytes |
Orden: | Korgplanteordenen Asterales |
Familie: | Korgplantefamilien Asteraceae |
Underfamilie: | Asteroideae |
Stamme: | Senecioneae |
Slekt: | Svineblom Senecio |
Art: | Myrsvineblom S. congestus |
Vitskapleg namn | |
Senecio congestus DC., 1838
|
Myrsvineblom (Tephroseris palustris) er ein urt i korgplantefamilien. Han har sterkt gule skjermblomar som opptrer frå mai til tidleg i juli. Planten blir 0,9 til 1,2 meter høg, og trivst langs myrer, vassfar og sumpområde.[1][2][3]
Myrsvineblom kan veksa som ein eittårig eller toårig plante og kanskje av og til vera fleirårig, avhengig av vekstvilkår.[4] Han har breie blad dekte med vili (hår) og ein enkelt,[5] hol stilk. Som Senecio hydrophilus veks han på mudderflatar, men dei to plantane skil seg gjennom at myrsvineblom ikkje tolererer basiske vekststader eller stilleståande vatn.[6]
Tidleg i vekstperioden er lauv, stilk og and flower alle dekte med gjennomskinlege hår som dannar ei "drivhuseffekt" nær overflata til planta. Dette forlenger vekstsesongen med nokre få, viktige dagar ved å la sola varma opp vevet og hidnra varmen frå å forlata planten.[7]
Myrsvineblom veks i område som har kalde vintrar[8] og i våte eller fuktehaldige jordsmonn, som fuktige enger, myr, sandete vasskantar[5] og i veggrøfter,[9] i høger frå 0 til 3 300 fot (1 000 m)[4] Han er den vanlegaste eittårige plantearten i austdelen av kanadisk Arktis.[7]
Myrsvineblom er rekna som trygg å eta for menneske.[11] Unge blad og blomestilkar kan etast råe som salat, kokte som spinatvekstar eller syrna som ein slags sauerkraut.[12]