Sigill eller segl er avprent i lakk, voks, papir eller liknande materiale som er festa til eit dokument for å stadfesta at det er ekte. Avprentet er laga med eit signet. Sigill har funnest for einskilde personar, for stader, herad, domstolar og statar. Dei har i hovudsak vortne brukt på dokument, men òg på andre ting som salsvarer som skulle haldast lukka.
Sigill kan vera flate plater som vert trykte ned i forseglinga, eller runde sylindrar som vert rulla over materialet. Biletet av seglet er oftast gravert inn i seglstampen, slik at avtrykket vert plastisk. Relieffstempla var opphavleg laga av metall, stein eller brent leire, men i dag vert dei til vanleg skorne i stål eller messing.
Hans Cappelen: "Monogramsegl og slektspapirer fra Grenland." Norsk slektshistorisk tidsskrift, bind 35, Oslo 1995, side 66-79.
Hans Cappelen: "Våpensegl og slektspapirer fra Skiens-distriktet." Norsk slektshistorisk tidsskrift, bind 35, Oslo 1996, side 445-463
Hans Cappelen: «Segl som illustrasjon til slektshistorien», Heraldisk Tidsskrift, bind 9, nr 85, København mars 2002
Anders Bjønnes m.fl. (redaktører): Segltegninger fra hyllingene i Norge 1591 og 1610, utgitt av Norsk Slektshistorisk Forening, Oslo 2010
Odd Fjordholm, Erla B. Hohler m. fl.: «Geistlige segl fra Nidaros bispedømme», Norske sigiller fra middelalderen III, Riksarkivet, Oslo 2012
Allan Tønnesen (redaktør): Magtens besegling. Enevoldsarveregeringsakterne af 1661 og 1662 underskrevet og beseglet af stænderne i Danmark, Norge, Island og Færøerne, utgitt av det skandinaviske Heraldisk Selskap på Syddansk Universitetsforlag, Odense 2013, 583 s., ISBN 9788776746612.
Anders Bjønnes m.fl. (redaktører): Eidsvollsmennene – Hvem var de?, utgitt av Norsk Slektshistorisk Forening, Oslo 2014, med bilder og tekst for alle eidsvollsmennene sine segl på Grunnloven av 17. mai 1814
