Se pekerside for andre forekomster av Bergstien.
Bergstien
Bergstien sett mot Akersbakken
Basisdata
NavnBergstien (217)
LandNorge
StrøkSt. Hanshaugen, Gamle Aker, Ila
BydelSt. Hanshaugen
KommuneOslo
Kommunenr0301
NavnebakgrunnGammelt gatenavn etter det ulendte terrenget i gatens løp
TilstøtendeGeitmyrsveien, Akersbakken, Waldemar Thranes gate, Bjerregaards gate, Fredrikke Qvams gate

Kart
Bergstien
59°55′29″N 10°44′37″Ø

Bergstien (5-17, 2-16)[1] er en gate i bydel St. Hanshaugen i Oslo. Den går fra Akersbakken ved Vår Frelsers gravlund til Geitmyrsveien ved St. Hanshaugen. Gaten består i hovedsak av leiegårdsbebyggelse. Gatene som krysser Bergstien, er Waldemar Thranes gate, Fredrikke Qvams gate og Bjerregaards gate. Syd for Bjerregaards gate ligger gaten i strøket Gamle Aker, nord for Bjerregaards gate er den grense mellom St. Hanshaugen (vest) og Ila (øst).

Bygninger

Synagogen for Det Mosaiske Trossamfund i Oslo

Bergstien 2b – 1,5 etasjes murvilla oppført i begynnelsen av 1870-årene for skipsreder Greger Plade Strange i Winge & Co. Bygget har siden 1970 vært eid av Betanien Hospital og Søsterhjem.

Bergstien 3 – Eiendom skilt ut fra Prokuratorløkken i 1840-årene og kjøpt av Maria Schandorff. Schandorff grunnla Eugenia Stiftelsen og denne holdt til her i perioden 1878–1949, da bygningen ble revet. OBOS oppførte fem boligblokker på stedet, tegnet av arkitekt Edgar Smith Berentsen.

Bergstien 4 – Hus oppført i 1754 av tømmer i to etasjer og panelt i 1850-årene. Bygningen var prestegård for Aker i perioden fra 1750-årene til 1856.

Bergstien 5 – Oslo sanitetsforening

Bergstien 13 – Samfunnshus for Det mosaiske trossamfunn i Oslo, oppført i 1960. Arkitekt Odd Borgerud Pedersen.

Bergstien 15 – Synagogen for Det mosaiske trossamfunn i Oslo, oppført i 1918. Arkitekt Herman Herzog. Den ble innviet 21. mai 1920. Over inngangen står det et sitat fra Tanakhebraisk: «Dette skal være bønnens hus for alle folkeslag».

Referanser

  1. ^ «Oslo kommune – Bydelsoversikt (B)». Oslo kommune. Arkivert fra originalen 29. juli 2014. Besøkt 22. august 2015. 

Litteratur