| Consolidated PBY Catalina | |||
|---|---|---|---|
 PBY-5A Catalina | |||
| Informasjon | |||
| Rolle | Rekognoseringsfly | ||
| Produsent | Consolidated Aircraft | ||
| Første flyvning | 28. mars 1935 | ||
| Introdusert | 1936 | ||
| Utfaset | 1972 | ||
| Status | Pensjonert | ||
| Brukt av | United States Air Force Royal Canadian Air Force | ||
| Produsert | 1935-1945 | ||
| Antall produsert | 4 051 | ||
| Enhetspris | $90 000 | ||
,_circa_in_1943.jpg)
Consolidated PBY Catalina er et amerikansk amfibiefly, opprinnelig rent sjøfly, for transport, rekognosering og ubåtkrigføring. Catalina brukes også som brannfly.
Catalina fløy første gang i mars 1935, da som et rent sjøfly. Den amerikanske marine innså tidlig at det var en bra konstruksjon og bestilte 166 fly i første omgang. Det var først i forbindelse med at RAF bestilte sine Model 28 at det fikk navnet «Catalina». Flyet kunne holde seg i luften ca. 18 timer med de innebygde tankene og med ekstratanker ble flytiden øket til ca. 24 timer. Hele den midtre delen av vingen er en eneste stor bensintank – senere ble også denne utvidet. Flere fabrikker produserte Catalinafly; en versjon ble lisensprodusert i Sovjetunionen under navnet GST.
De første variantene (PBY-1 till PBY-5) var sjøfly. Fra og med varianten PBY-5A, som ble utstyrt med opptrekkbare og innfellbare landingshjul, ble Model 28 et amfibiefly.
PBY stod for: P:Patrol, B: Bomber, Y: Consolidated Aircraft Corporation. Den siste bokstaven skulle identifisere leverandør, men siden C allerede var tatt av Curtiss, ble Y betegnelsen for Consolidated.
Etter krigen og frem til 1961 disponerte skvadronen 21 Catalina. Luftforsvaret hadde tre alvorlige ulykker med Catalina; Catalinaen som sank i Altafjorden, Catalina-ulykken på Førdesveten og Bjørnøya-ulykken. Totalt mistet 19 besetningsmedlemmer og 14 sivile livet.
Vingtor Luftveier anskaffet i 1946 to Catalina, Mk.IVb som ble registrert i Norges luftfartøyregister som LN-OAP og LN-OAR .
Catalina var primært et militært overvåknings- sjørednings- og patruljefly som ble bygge i et antall av ca. 3 500 eksemplarer. Etterhvert som de ble faset ut fra de alliertes flyvåpen ble de solgt til en rekke land og enkelte ble tatt i bruk som brannslukningsfly mot skogbranner. Flyet ble ansett for velegnet da det på grunn av sin lave hastighet kunne etterfylle vann svevende over forholdsvis små skogstjern. Et Canadisk Catalina var i flere år på 1970- og 1980-tallet fast stasjonert på Fornebu til bruk mot skogbranner.
Flere ble etter krigen tatt i bruk som ordinære transportfly i Canada, på Amazonas i Brasil og til å frakte turister langs Nilen, I det hele ble de satt inn der hvor det var vanskelige forhold å anlegge flyplasser.
Det finnes fortsatt, over 70 år etter at modellen ble introdusert, en håndfull flygedyktige Catalina-fly.[1] Mange Catalina har funnet veien til både sivile og militære flymuseer. I Norge finnes to gjenværende Catalina, på Norsk Luftfartsmuseum i Bodø og på Flyhistorisk Museum, Sola, Stavanger.
Motorer: 2 P&W 1830-92, 1 200 H/k