Artikkelen inngår i serien om tamhunden |
---|
FCI-grupper |
Gjeterhunder |
Andre grupper |
Lister |
Hunderaser alfabetisk |
Drivende hunder er en gruppe jakthunder som er særskilt godt utrustet for å spore opp og jage vilt. Dette er hunder som for det meste bruker luktesansen når de jager, i motsetning til hurtig drivende hunder som mest bruker synet. Løs, på drevet halsende hunder har mindre kontakt med jegeren under jakten enn støtende hunder og fuglehunder har, og kan i visse tilfeller slå ut på lange drev når de sporer eller har los. Overvær er bare viktig når hunden kan etablere synskontakt med viltet, men de færreste rasene er hurtige nok til å innhente det.
Drivende hunder kan også videre inndelses i flere undergrupper, blant annet som drivende hihunder og hetsende hunder. I tillegg kommer gruppene i FCI-systemet nedenfor.
Når hunden finner et interessant spor og begynner å nærme seg viltet, som gjerne ligger og trykker i nærheten, begynner den gjerne å småbjeffe (støte på fot). Kommer hunden nær nok, vil viltet ta til flukten. Dersom hunden ser viltet når dette skjer, setter den gjerne i et høyt vræl (beskrik) og renner etter. Viltet vil som regel alltid klare å komme ut av synsranden for hunden, som tar opp forfølgelsen via sine sporegenskaper, hele tiden halsende. Dette kalles å ha los, idet hunden tilkjennegir hvor den er slik at jegeren kan følge med/etter. De mest energiske hundene kan holde en slik jakt gående i flere dager.