Gina Oselio | |||
---|---|---|---|
![]() Gina Oselio i rollen som Carmen. Portrett av ukjent fotograf i Skilling-Magazin 23. mai 1891. | |||
Født | Ingeborg Aas, Ingeborg Mathilde Laura Aas 19. nov. 1858[1][2][3] ![]() Oslo | ||
Død | 4. mai 1937[1][3]![]() Oslo | ||
Beskjeftigelse | Operasanger ![]() | ||
Ektefelle | Bjørn Bjørnson (1893–1909)[4] | ||
Nasjonalitet | Norge | ||
Musikalsk karriere | |||
Sjanger | Opera | ||
Instrument | Vokal | ||
Stemmetype | Mezzosopran | ||
Aktive år | 1879– | ||
Gina Oselio (født Ingeborg Aas den 19. november 1858 i Christiania, død 4. mai 1937 samme sted)[5] var en norsk operasanger (mezzosopran). I sin tid var hun landets ypperste mezzosopran og blant Europas ledende.
Hun var datter av salmaker Even Pedersen Aas (1819–1897) og Nicoline Engelstad. Familien bodde i Kirkegata 7 i Christiania, der faren hadde sitt salmakeri.[6]
Fra 1893 til 1909 var hun gift med teatersjef Bjørn Bjørnson (1856–1942), som var sønn av forfatteren Bjørnstjerne Bjørnson.
Ingeborg Aas ble oppdaget av Johanne Juell (1847–1882), og gikk i lære hos den svenske Fritz Arlberg (1830–1896), som var gjestende operasanger i Kristiania, i perioden 1874–1877. Fra 1877 til 1879 var hun elev hos Fredrika Stenhammar (1836–1880) i Stockholm.
Hun debuterte ved Kungliga Teatern i Stockholm i 1879. Kong Oscar II (1829–1907) utnevnte henne til norsk kongelig hofsangerinde og finansierte videre studier fra 1882 hos den tyske mezzosopranen Mathilde Marchesi (1821–1913), som i 1881 hadde åpnet skole på adressen Rue Jouffroy i Paris. Den norske sangerinnen ble svært kjent i Europa, og det var omkring 1882 at hun under Italiaturnéene antok artistnavnet Gina Oselio.
I Norge ble hun på 1890-tallet kjent som den første Carmen,[7] selv om det var som Marguerite i Faust hun på Christiania Theater ved Bankplassen (Oslo) hadde sin norske debut i 1891.[8] Der møtte hun Bjørn Bjørnson, som var teatrets instruktør fra 1885 til 1893. De giftet seg i 1893, men ekteskapet ble oppløst i 1909.
Carmen fortsatte hun med fra 1899 ved det nyåpnede Nationaltheatret, der ektemannen Bjørn Bjørnson var blitt teatersjef. Senere ble hun det første æresmedlem i Norsk Operasangerforbund.
Gina ble syk, men maktet likevel en 40-årsturné i 1917 med den unge Sverre Jordan (1889–1972) bak pianoet.