IRIS-T
Modell av IRIS-T
Type:luft-til-luft missil
Rekkevidde:25 km
Stridshoder:HE fragmentering
Framdrift:fast drivstoff rakett
Plattform:F-16
/F-18
F-4
Saab 39 Gripen
Tornado
Typhoon
Styresystem:Infrarød
Makshastighet:Mach 3
Lengde:2936 mm
Diameter:127 mm
Vekt:87,4 kg
Produsent:Diehl BGT Defence
Enhetskost:400 000 €
I bruk siden:desember 2005
Stater:Hellas
Italia
Norge
Spania
Sverige
Tyskland
Østerrike

IRIS-T (Infra Red Imaging System Tail/Thrust Vector-Controlled) er et flernasjonalt, tyskledet utviklingsprogram for et kortholds luft-til-luft-missil som erstatning for AIM-9 Sidewinder. Missilet er designet som et «skyt-og-glem»-våpen.

Historie

Tidlig på 1980-tallet var Vest-Tyskland partner med Storbritannia i ASRAAM-programmer. Etter den tyske gjenforeningen satt Tyskland igjen med store lager av den sovjetiske AA-11 Archer, og konkluderte med at AA-11 sine egenskaper var alvorlig undervurdert. Spesielt var den høye manøvreringsevnen og den kraftige søkeren interessant. Dette gjorde at Tyskland stilte spørsmål ved visse aspekter av ASRAAM-programmet, spesielt mangelen på thrust-vectoring for å forbedre manøvrerbarheten. Ettersom Storbritannia og Tyskland ikke kunne bli enige om et design for ASRAAM, endte det med at Tyskland i 1990 trakk seg fra prosjektet. Storbritannia fortsatte og ferdigstilte og produserte missilet.

I 1995 startet Tyskland et utviklingsprogram for IRIS-T sammen med Hellas, Italia, Norge, Sverige og Canada. Canada trakk seg senere ut.

Arbeidsfordelingen var som følger:

I oktober 2003 kom Spania med som en innkjøpspartner med en bestilling på 700 missiler [1].

IRIS-T skal kunne monteres på ethvert fly som kan bære Sidewinder.

Det tyske luftforsvaret mottok første leveranse av missilet 5. desember 2005.

Norske forhold

Missilet kom i bruk i Norge som erstatning for AIM-9L Sidewinder. Norge har handlet inn 150 stk[2] noe som har kostet (inkludert hjelmsikte) 1,4 milliarder kroner fra 2005.[3]

Iris-T var i bruk på F-16 inntil disse ble faset ut i 2022, men kan ikke brukes F-35-kampfly. Planen pr 2022 er i stedet å bruke dem i Kampluftvernbatteriet til hæren, hvor de blir plassert på seks ACSV G5-panservogner.

Varianter

IRIS-T
Luftavfyrt missil. Første variant som ble utviklet.
IRIS-T SL
Bakkeavfyrt missil

Referanser

  1. ^ [1]
  2. ^ «Diehl Defence: IRIS-T, the short-distance missile of the latest generation». Diehl.com. Arkivert fra originalen . Besøkt 19. april 2014.  «Arkivert kopi». Arkivert fra originalen 30. mars 2014. Besøkt 13. februar 2017. 
  3. ^ tu.no - For første gang på 14 år kan Hæren selv beskytte seg mot luftangrep - Kampluftvernet gjenoppstår - med ny Kongsberg-teknologi. (06.02.2017)

Eksterne lenker