IRIS-T (Infra Red Imaging System Tail/Thrust Vector-Controlled) er et flernasjonalt, tyskledet utviklingsprogram for et kortholds luft-til-luft-missil som erstatning for AIM-9 Sidewinder. Missilet er designet som et «skyt-og-glem»-våpen.
Historie
Tidlig på 1980-tallet var Vest-Tyskland partner med Storbritannia i ASRAAM-programmer. Etter den tyske gjenforeningen satt Tyskland igjen med store lager av den sovjetiske AA-11 Archer, og konkluderte med at AA-11 sine egenskaper var alvorlig undervurdert. Spesielt var den høye manøvreringsevnen og den kraftige søkeren interessant. Dette gjorde at Tyskland stilte spørsmål ved visse aspekter av ASRAAM-programmet, spesielt mangelen på thrust-vectoring for å forbedre manøvrerbarheten. Ettersom Storbritannia og Tyskland ikke kunne bli enige om et design for ASRAAM, endte det med at Tyskland i 1990 trakk seg fra prosjektet. Storbritannia fortsatte og ferdigstilte og produserte missilet.
I 1995 startet Tyskland et utviklingsprogram for IRIS-T sammen med Hellas, Italia, Norge, Sverige og Canada. Canada trakk seg senere ut.
Arbeidsfordelingen var som følger:
- Tyskland 46%
- Italia 19%
- Sverige 18%
- Hellas 13%
- Resten var delt mellom Canada og Norge.
I oktober 2003 kom Spania med som en innkjøpspartner med en bestilling på 700 missiler [1].
IRIS-T skal kunne monteres på ethvert fly som kan bære Sidewinder.
Det tyske luftforsvaret mottok første leveranse av missilet 5. desember 2005.
Norske forhold
Missilet kom i bruk i Norge som erstatning for AIM-9L Sidewinder. Norge har handlet inn 150 stk[2] noe som har kostet (inkludert hjelmsikte) 1,4 milliarder kroner fra 2005.[3]
Iris-T var i bruk på F-16 inntil disse ble faset ut i 2022, men kan ikke brukes F-35-kampfly. Planen pr 2022 er i stedet å bruke dem i Kampluftvernbatteriet til hæren, hvor de blir plassert på seks ACSV G5-panservogner.
