Kakhovkademningen | |||
---|---|---|---|
![]() | |||
Land | Ukraina | ||
Sted | Kherson oblast | ||
Vassdrag | Dnipro | ||
Magasin | Kakhovka-reservoaret | ||
Byggestart | 1950 | ||
![]() Kakhovkademningen 46°46′34″N 33°22′18″Ø |
Kakhovkademningen (ukrainsk: Кахо́вська ГЕС імені П. С. Непорожнього) var fra 1955 til juni 2023 en demning med et elvekraftverk som fikk vann fra nedre løp av elva Dnipro i regionen Kherson i sørlige Ukraina. Det ukrainske navnet medtar oppkallingen etter ukraineren Petro Stepanovytsj Neporozjnyj, sovjetisk minister for energi og elektrifisering i 1960-årene.
Anlegget lå ved byen Nova Kakhovka, og demmet opp Kakhovkareservoaret med et areal på 2 150 km². Vannfallet var vertikalt inntil 16,5 meter og vannføringen om lag 28 300 m³/sekund. Vannet fikk også noe kraft fra Krementsjukreservoaret lenger oppe i elva.
Den installerte totaleffekten var på 351 MW da det var i drift. Anlegget stod ferdig i 1950-årene, og hadde en årsproduksjon på inntil 1,42 TWh elektrisk kraft. Ansvarlig for driften er det ukrainske statsforetaket Ukrhidroenerho.
Reservoaret som demningen skapte ble også benyttet for irrigasjon. Vann ført via Nordre Krimkanal langs Krimhalvøyas nordkyst til Kertsj stod innen den russiske annekteringen av Krim for minst 85 prosent av dens ferskvannsbehov.[1]
En bilvei (P47) og en jernbanelinje ble lagt over Dnipro på demningen,[2] og en stor sluse muliggjorde stortonnasjes skipsfart helt fra elven Prypjats dypt inne i landet og ned til Svartehavet.
I 2019 ble det igangsatt betydelige reparasjons- og ekspansjonsarbeider på demningen.[3][4]
Ved vesentlig lavere vannstand bak Kakhovkademingen kunne Krimkanalens inntak like ved ligge for høyt. Vesentlig lenger mot nordøst langs Kakhovkareservoarets strender ligger også Zaporozjzjya kjernekraftverk.
Den 24. februar 2022 ble kraftverket erobret av russiske styrker under Russlands invasjon av Ukraina.[5][6] I løpet av uker med artilleriangrep fra Ukraina i august og september rapporterte ukrainske og russiske tjenestemenn at anleggets evne til å transportere kjøretøy var blitt svekket,[7][8] men selve demningen beholdt strukturell integritet.[9]
I midten av oktober 2022 antydet nyhetsrapporter blant annet fra BBC at russere kan ha planlagt å sprenge demningen for å bremse en ukrainsk motoffensiv i regionen.[10][11][12][13]
Den 11. november oppsto det en stor eksplosjon på demningen, vist på overvåkningsopptak. Vei- og jernbaneseksjonene ble ødelagt, men selve demningen forble stort sett uskadet.[14][15]
Tidlig i november 2022 var overløpet ved demningen blitt åpnet, og Kakhovkareservoaret falt til sitt laveste nivå på tre tiår, noe som satte vannings- og drikkevannsressurser i fare, så vel som kjølevannsystemene for Zaporozjzjya kjernekraftverk. Mellom 1. desember 2022 og 6. februar 2023 falt vannstanden 2 meter.[16]
I mai 2023 nådde imidlertid vannstanden de høyeste registrerte nivåene, og vannet så ut som det var begynt å renne over toppen av demningen.[17] Dette innebar unormalt høy vannstand og medførte at noen landsbyer i nærheten ble oversvømmet.[18] Det høye vannivået så ut til å være et resultat av at Russland holdt for mange damporter lukket.[17]
Natt til 6. juni 2023 kollapset demningen med et kraftig smell kl. 02:50 lokal tid.[19] Cirka en tredel av demningen ble ødelagt,[20] og store mengder vann strømmet ukontrollert ut av reservoaret. Beboere nedstrøms langs Dnipro-elven ble oppfordret av ukrainske myndigheter til å evakuere.[21][22]
Militæranalytikere var straks uenige om hvem som ødela Kakhovkademningen, men både Russland og Ukraina hevdet at det var den andre siden som ødela demningen.[23][24] FN kunne snart slå fast at konsekvensene ville bli katastrofale.[25] Titusener av mennesker befant seg i områder som raskt ble overflommet.[26] Over 40 byer og landsbyer ble oversvømmet og svært mange husdyr omkom.[27] Den store vestlige sideelven Inhulets gikk også over sine bredder på grunn av situasjonen ved dens utløp i Dnipro nær Kherson.
Russiske styrker hadde kontrollert demningen siden tidlig etter invasjonen,[28] men medgav ikke å ha forårsaket katastrofen.[29] Russisk-innsatte myndigheter på okkupert side i Ukraina skyldte på ukrainsk sabotasje.[30] Ukrainske myndigheter pekte direkte på Russlands 205. motoriserte riflebrigade.[31] Ingen utenlandsk regjering eller organisasjon ville umiddelbart fremføre hva man mente eller visste, men både USA[32] og Storbritannia syntes å sette mest lit på at skylden lå hos russerne.[33] NBC meldte at amerikansk etterretning hadde informasjon som belastet Russland, men arbeidet med å kunne deklassifisere relevant informasjon.[34][35]
Både EU og ukrainske ledere omtalte det hele en potensiell krigsforbrytelse,[36] men la ikke frem en definitiv analyse om hvordan det hele gikk til. BBC News fikk for eksempel fatt i satellittbilder som viste at demningen hadde tegn på skader siden i det minste 1. juni, og muligens før dette også. Bildene viste også at de skader man kunne se ikke viste noen endringer av vannstrømmene – dette ble ikke synlig før den 6. juni.[37]
Den 7. juni sa Ukrhidroenerhos sjef Ihor Syrota til en avis i Kyiv at det ville ta minst fem år og koste én milliard dollar å gjenoppbygge demningen.[38]
Per 12. juni 2023 var, ifølge ukrainske myndigheter, 13 personer funnet døde, og 29 var savnet etter dambruddet.[39] I tillegg er 35 døde i russiskokkuperte områder, ifølge russiske myndigheter.[40]