Bengaltiger | |
Bengaltiger | |
Utbreiing og status | |
Status i verda: Sterkt truga Utbreiinga av bengaltiger | |
Systematikk | |
Rike: | Dyr Animalia |
Rekkje: | Ryggstrengdyr Chordata |
Underrekkje: | Virveldyr Vertebrata |
Klasse: | Pattedyr Mammalia |
Orden: | Rovpattedyr Carnivora |
Familie: | Kattefamilien Felidae |
Slekt: | Store kattedyr Panthera |
Art: | Tiger P. tigris |
Underart: | Bengaltiger P. t. tigris |
Vitskapleg namn | |
Panthera tigris tigris Pocock, 1929
|
Bengaltiger eller kongetiger (Panthera tigris tigris) er ein underart av tiger. Han er den mest talrike av nolevande underartar, og utgjer rundt halvparten av alle nolevande tigrar.[1] Bengaltigeren lever hovudsakleg i India, med mindre populasjoner i Bangladesh, Bhutan og Nepal.[2] Bengaltiger er nasjonaldyr både i India og Bangladesh.[3]
Bengaltiger er rekna som ein sterkt truga underart som omfatta under 2 500 dyr i 2011. Talet på tigrar hadde då gått ned gjennom dei siste tre generasjonane, og leveområda deira hadde minka med om lag 50 %.[2]
Bengaltiger har pels med mørkebrune eller svarte striper på ein bakgrunn som kan vera lys oransje, gul eller i nokre høve kvit. Bakgrunnsfargen på buken og innsida av lemmene er kvit. Gjennomsnittslengda til hannar er 270 til 310 cm, medan den til hoer er 240 til 265 cm.[4] Halen er typisk 85–110 cm, medan skulderhøgda er rundt 90–110 cm.[5] Hannar veg i gjennomsnitt ca. 221 kg og hoer 140 kg.[6] Dei minste tigrane er funne i mangrovane Sundarbans, med hoer på 75–80 kg.[7]
Bengaltigeren lever i ulike typar skog, mangrove, fjellområde og grassletter langs elvar. Særleg den sistnemnde habitattypen er i stor grad blitt omdanna til dyrka mark eller blitt degradert.[8]
Ein reknar med at bengaltigeren vandra inn i Sør-Asia for rundt 12 000 år sidan.[2] Opphavlege strekte leveområdet deira seg over det meste av Sør-Asia, til dagens Burma/Myanmar i nordaust. Det er også observert tigrar i opptil 4 100 meters høgd i Bhutan.[9] I dag er området kraftig redusert, for det meste til verneområde av ulik storleik.
Menneske har jakta på tigrar i lang tid, både for å verna folk og dyr og for å bruka delar av tigeren. I løpet av 1900-talet gjekk talet på tigrar i verda kraftig tilbake, og ein byrja forby jakt på dyra og handel med tigerdelar. I 1973 utnemnde India bengaltigeren til nasjonaldyr, og skipa verneplanen «Project Tiger».[1] India har i dag 27 tigerreservat spreidde utover landet, som Ranthambore nasjonalpark i vest, Namdapha og Manas nasjonalpark i nordaust, Parambikulam verneområde i sør og Kanha nasjonalpark sentralt i landet.[10] Her lever mindre populasjonar, men det finst fleire døme på at tigrar har forsvunne heilt frå verneområde, hovudsakleg grunna krypjakt.[11] Bengaltigrar lever også i Sundarbans, eit verna område delt mellom India og Bangladesh. Dette er eit pressa område prega av dødeleg konflikt mellom tigrar og menneske.[12] I Nepal blei Banke nasjonalpark skipa i 2010.
Ein tiger er avbilda på eit segl frå Indusdalkulturen (3300–1300 f.Kr.). Tigeren blei også brukt som symbol på myntar slått i det sørindiske Tsjolariket.
I Jungelboka til Rudyard Kipling er bengaltigeren «Shere Khan» ein viktig fiende for menneskeguten Mowgli. I Historien om Pi av Yann Martel er ein bengaltiger kalla Richard Parker ein viktig figur.