Bonitet er mål for skogens evne til å produsere trevyrkje. Boniteten vert inndelt i bonitetsklassar. Vanlegvis er produksjonsevna rekna etter middeltilveksten i eit skogbestand ved kulminasjonsalder.
Sidan det er ein sterk samanheng mellom bonitet og høgdevekst, vert alder og trehøgde bruka som inngangar i bonitetstabellane.
På økonomisk kartverk deler ein skogsmarka inn i fire bonitetsklassar (S, H, M, L). I norsk skogbruk er det elles vanleg å bruke H40-systemet, for å vise boniteten. Bonitet 8 indikerer at overhøgda i bestandet vil vere 8 meter ved 40 års brysthøgdealder, det vil seie alderen målt 1,3 meter over bakken. Dei vanlegaste bonitetsklassane er
Forbokstav G (f.eks G17) vert bruka om gran, F om furu, B om Bjørk og S om Sitkagran.
Dersom ein vil rekne om brysthøgdealder til totalalder, legg ein til