| Earl Hines | |||
 | |||
| Fødd | 28. desember 1903 | ||
|---|---|---|---|
| Fødestad | Duquesne i Pennsylvania i USA | ||
| Død | 22. april 1983 (79 år) | ||
| Dødsstad | Oakland i California | ||
| Opphav | USA | ||
| Aktiv | 1920-åra til 1983 | ||
| Sjanger | Jazz, swing | ||
| Instrument | Piano | ||
| Plateselskap | Columbia, Brunswick, Fantasy, Capitol, RCA Victor, Impulse!, Verve, Delmark, Black and Blue, Black Lion, Chiaroscuro | ||
| Verka som | Musikar, bandleiar | ||
Earl Kenneth Hines, òg kjend som Earl «Fatha» Hines (28. desember 1903–22. april 1983), var ein USA-amerikansk jazzpianist og bandleiar. Han var ein av dei viktigaste personane i utviklinga av jazzpiano og, i følgje ei kjelde, «ein av få pianistar som med spelestilen sin forma jazzhistoria».[1]
Trompetisten Dizzy Gillespie (eit medlem av storbandet til Hines, i lag med Charlie Parker) skreiv, «Pianoet er grunnlaget for moderne harmoni. Denne vesle karen kom ut frå Chicago, Earl Hines. Han endra pianostilen. Du kan finne røtene i Bud Powell, Herbie Hancock, alle dei karane som kom etter. Om det ikkje hadde vore for at Earl Hines gjekk opp stien for generasjonen som kom etter, er det ikkje godt å seie kvar me ville ha vore eller korleis me ville ha spelt no. Det var individuelle variasjonar, men den moderne pianostilen kom frå Earl Hines.»[2]
Pianisten Lennie Tristano sa «Earl Hines er den einaste av oss som er kapabel til å skape verkeleg jazz og verkeleg swing når han speler heilt på eiga hand.» Horace Silver sa, «Han har ein heilt unik stil. Ingen kan få til den stilen der, ingen andre pianistar».[3] Erroll Garner sa «Når du snakkar om stordom, snakkar du om Art Tatum og Earl Hines».[4]
Count Basie sa at Hines var «den beste pianisten i verda».[5]
Diskografi
[endre | endre wikiteksten]- Earl Hines (Columbia, 1951)
- Fats Waller Songs (Brunswick, 1952)
- Louis Armstrong and His Hot Five with Earl Hines (Odeon, 1954)
- Fatha Plays Fats (Fantasy, 1956)
- Solo (America, 1956)
- Oh, «Father»! (Epic, 1956)
- The Incomparable Earl «Fatha» Hines (Tops, 1957)
- The Earl Hines Trio (Epic, 1958)
- Earl Hines (Philips, 1958)
- Earl's Pearls (MGM, 1960)
- A Monday Date (Riverside, 1961)
- Earl «Fatha» Hines (Capitol, 1963)
- Spontaneous Explorations (Contact, 1964)
- Up to Date with Earl Hines (RCA Victor, 1965)
- Paris Session (Columbia, 1965)
- The Real Earl Hines Recorded Live! in Concert (Focus, 1965)
- Once Upon a Time (Impulse!, 1966)
- Stride Right med Johnny Hodges (Verve, 1966)
- Here Comes Earl «Fatha» Hines (Contact, 1966)
- Dinah (RCA Victor, 1966)
- The Great Earl Hines (Polydor, 1966)
- Blues in Thirds (Fontana, 1966)
- Jazz Meanz Hines! (Fontana, 1967)
- Swing's Our Thing med Johnny Hodges (Verve, 1968)
- Blues & Things med Jimmy Rushing (Master Jazz, 1968)
- The Incomparable Earl «Fatha» Hines (Fantasy, 1968)
- Earl Hines at Home (Delmark, 1969)
- Earl Fatha Hines (Everest, 1970)
- The Quintessential Recording Session (Halycon, 1970)
- Fatha & His Flock on Tour (MPS, 1970)
- Live at the Overseas Press Club med Maxine Sullivan (Chiaroscuro, 1970)
- All Star Jazz Session (Springboard, 1970)
- Tea for Two (Black Lion, 1971)
- Earl Hines Plays Duke Ellington (Master Jazz, 1971)
- Hines Does Hoagy (Audiophile, 1971)
- My Tribute to Louis (Audiophile, 1971)
- Comes in Handy (Audiophile, 1971)
- Hines Plays Hines (Swaggie, 1972)
- Earl Hines (GNP Crescendo, 1972)
- The Mighty Fatha (Flying Dutchman, 1973)
- Tour de Force (Black Lion, 1972)
- Quintessential Continued (Chiaroscuro, 1973)
- Earl Hines at Sundown (Black and Blue, 1974)
- It Don't Mean a Thing If It Ain't Got That Swing! med Paul Gonsalves (Black Lion, 1974)
- Earl Hines Plays Cole Porter (Swaggie, 1974)
- Hines '74 (Black & Blue, 1974)
- Quintessential '74 (Chiaroscuro, 1974)
- Another Monday Date (Prestige, 1974)
- Earl Hines in New Orleans Vol. 1 (Up, 1975)
- Tour de Force Encore (Black Lion, 1975)
- Plays Gershwin (1977)
- Earl Hines in New Orleans Vol. 2 (1975)
- Duet! (MPS, 1975)
- West Side Story (Black Lion, 1975)[6]
- At the Village Vanguard med Roy Eldridge (Xanadu, 1975)
- Fireworks (RCA, 1975)
- Earl Hines at Club Hangover Vol. 5 (Storyville, 1976)
- Hot Sonatas med Joe Venuti (Chiaroscuro, 1976)
- Live at Buffalo (Improv, 1976)
- Earl Hines at Saralee's (Fairmont, 1976)
- Earl Hines in New Orleans (Chiaroscuro, 1977)
- Lionel Hampton Presents Earl Hines (Who's Who in Jazz, 1977)
- The Giants med Stephane Grappelli (Black Lion, 1977)
- An Evening with Earl Hines (Chiaroscuro, 1977)[7]
- Live at the New School (Chiaroscuro, 1977)[8]
- Solo Walk in Tokyo (Biography, 1977)
- Swingin' Away (Black Lion, 1977)
- Jazz Is His Old Lady...and My Old Man med Marva Josie (Catalyst, 1977)[9]
- Earl Meets Harry (Black and Blue, 1978)
- One for My Baby (Black Lion, 1978)
- The Dirty Old Men (Black and Blue, 1978)
- Earl Fatha Hines and His All Stars (GNP Crescendo, 1978)
- We Love You Fats med Teresa Brewer (Doctor Jazz, 1978)
- Partners in Jazz med Jaki Byard (MPS, 1978)
- Linger Awhile (Bluebird, 1979)
- The Indispensable Earl Hines Vol. 1 and 2 (RCA, 1979)
- The Indispensable Earl Hines Vol. 3 and 4 (RCA, 1981)
- Deep Forest (Black Lion, 1982)
- The Legendary Little Theater Concert of 1964 Vols. 1 & 2 (Muse, 1983)
- Texas Ruby Red (Black Lion, 1983)
- Fatha (Quicksilver, 1983)
- Live and in Living Jazz (Quicksilver, 1983)
- Earl Hines and His Esquire All Stars Featuring Dicky Wells (Storyville, 1985)
- Varieties! (Xanadu, 1985)
- Earl's Backroom and Cozy's Caravan (Felsted, 1986)
- Live at the Village Vanguard (Columbia, 1988)
- Earl Hines Plays Duke Ellington (1988)
- Reunion in Brussels (Red Baron, 1992)
- Earl Hines and the Duke's Men (Delmark, 1994)
- Live Aalborg Danmark 1965 (Storyville, 1994)
- Grand Reunion (Verve, 1995)
- Earl Hines Plays Duke Ellington Volume Two (1997)
Kjelder
[endre | endre wikiteksten]- Denne artikkelen bygger på «Earl Hines» frå Wikipedia på engelsk, den 22. september 2020.
- Wikipedia på engelsk oppgav desse kjeldene:
- ↑ «Jazz: A Film by Ken Burns». PBS.org quoting The New Grove Dictionary of Jazz. Oxford University Press. Henta 22. september 2020.
- ↑ Gillespie & Fraser 2009, s. 486.
- ↑ Earl Hines - Pittsburgh Music History
- ↑ Obituary. Daily Telegraph, 23. april 1983.
- ↑ Stanley Dance: liner notes to «Earl Hines at Home»: Delmark DD 212. As well as The World of Earl Hines and The World of Duke Ellington, Dance also wrote The World of Count Basie (Da Capo Press, 1985), ISBN 0-306-80245-7. See also Pittsburgh Music History (Bakgrunnsstoff, below).
- ↑ «West Side Story - Earl Hines | Songs, Reviews, Credits | AllMusic» – via www.allmusic.com.
- ↑ «An Evening with Earl Hines - Earl Hines | Songs, Reviews, Credits | AllMusic» – via www.allmusic.com.
- ↑ «Live at the New School - Earl Hines | Songs, Reviews, Credits | AllMusic» – via www.allmusic.com.
- ↑ «Jazz Is His Old Lady and My Old Man - Earl Hines | Songs, Reviews, Credits | AllMusic» – via www.allmusic.com.
Bakgrunnsstoff
[endre | endre wikiteksten]
- «Earl Hines». Find a Grave. Henta 2. september 2010.