Norske fjordar er kjende verda over, og står som eit symbol på den norske naturen. Det er opp mot 1190 namngjevne fjordar i Noreg, og norskekysten er eitt av områda i verda med flest fjordar. Noreg har òg fleire av dei lengste fjordane i verda, med Sognefjorden på 204 km som den lengste. Flest fjordar finn ein i langstrekte Nordland, som har opp mot 300 fjordar, medan Finnmark har kring 200. To av fjordane, Geirangerfjorden og Nærøyfjorden, står på verdsarvlista for naturområde.
Fjordane i Noreg blei danna under istida, då heile landet var dekke av is. Dei norske fjordane skil seg ut som særs dramatiske, med bratte fjellsider og fossar. Samstundes skjer fjordane djupt inn i landet, og er folkesette der det går an. Fjordane er også noko lettare å vitja, i det minste for europearar, enn fjordane på Grønland eller New Zealand.
Nasjonalsymbol
Her ser eg fagre fjord og bygder som mange gamle kjemper bar.
Fjordane som nasjonalt symbol blei «oppdaga» av britiske og tyske romantikarar, og mellom anna skildra av målaren Francis Danby og vitja av keisar Vilhelm II av Tyskland. Dei blei seinare skildra også av norske kunstnarar.
Dramatisk fjordlandskap, «Liensfiord» (kanskje Lifjord i Sognefjorden), måla av Francis Danby i 1841.
«Brudeferd i Hardanger» av Tidemand og Gude er eit av dei best kjende nasjonalromantiske måleria, og skildrar norsk kultur i ein norsk fjord.
I seinare populærkultur er fjordane blitt nemnde av mellom anna humoristar som Monty Python (den daude norske papegøyen «lengtar etter fjordane») og Douglas Adams (der Slartibartfast i The Hitchhiker's Guide to the Galaxy er svært stolt over å ha skapt dei norske fjordane).
Ordsoge
Norske fjordar har som regel fjord som siste del av namnet sitt, men dei kan òg kallast til dømes poll, botn, sund, eller vuotna, som er samisk for fjord. I Noreg nyttar ein ikkje berre nemninga fjord om eit sjøstykke med land på begge langsider og som er lukka i eine enden. Nemninga kan òg vere bruka om ei seglingslei eller eit havstykke som er omgjeven av holmar, øyar eller fastland på begge sider. Ein lang innsjø med enkel, langstrakt form kan òg ha nemninga fjord.
Ordet «fjord» er eksportert til andre språk, som engelsk 'fiord' og tysk 'Fjord', men ordet har der ei snever tyding som samsvarar med det om er «ekte fjordar» i vitskapleg terminologi.
Lengste fjordar i Noreg
Fastlandet
Sognefjorden er den lengste fjorden i Noreg med ei lengd på 204 km frå Sognesjøen til botn av Lustrafjorden. Hardangerfjorden er den nest lengste på 179 km. Sognefjorden er den nest lengste fjorden i verda etter Scoresbysundet på Grønland, medan Hardangerfjorden er den tredje lengste. Vestfjorden vert offisielt rekna som eit havstykke og ikkje ein fjord, og er derfor ikkje rekna som den lengste fjorden i landet, sjølv om han har ei lengd på om lag 230 km.
Storfjorden som er namnet på området mellom Spitsbergen i vest og Barentsøya og Edgeøya i aust har ei lengd på over 130 km, men er ikkje teke med på denne lista.
Lista under inneheld dei aller fleste fjordane i Noreg og på Svalbard, inkludert havarmar, havområde og sund som vert kalla «fjord» i Noreg. Dei aller minste fjordane (hovudsakleg mindre enn 1 km lange) er stort sett ikkje teke med. Fjordane er sortert i rekkefølgje frå grensa mot Russland til grensa mot Sverige, og fjordane på Svalbard etter klokka. Fjordarmar og delfjordar er markert med ekstra innrykk og er sortert frå innløp til botn av fjorden, bortsett frå Vestfjorden i Nordland der fjordane er sortert innover langs Lofoten og så sørover på austsida av fjorden.
Jan Mayen og dei norske bilanda på den sørlege halvkula har ikkje fjordar.