Jim Crow-lovane var ei rekkje lovar som gjaldt i fleire amerikanske delstatar mellom 1876 og 1965, særleg i Sørstatane.[1][2] Lovane innebar rasemessig segregering, gjennom å påby at dei offentlege områda der «svarte» og «kvite» kunne ferdast skulle haldast skilde. Dette gjaldt til dømes skular, sjukehus, offentleg transport, restaurantar og hotell. I realiteten innebar lovane, sjølv om dei gav uttrykk for at svarte og kvite var likeverdige, at svarte vart utsette for omfattande diskriminering med omsyn til utdanning, økonomi og levesett.[3][4][5]
Jim Crow-lovane vart avvikla gradvis etter 1954, då høgsteretten i USA erklærte ei rekkje raseskiljelovar grunnlovsstridige.[6][7][8] Dei siste lovane vart oppheva i 1964 og 1965 gjennom Civil Rights Act of 1964 og Voting Rights Act of 1965.
Omgrepet «Jim Crow» har vore i bruk i lang tid i USA, og skal skriva seg frå 1829, då den kvite artisten Thomas Dartmouth framførte songen og karikatur-dansen «Jump Jim Crow». «Jim Crow» vart deretter brukt nedsettande som kallenamn på svarte i USA, og etterkvart om raseskiljelovar, dei såkalla «Jim Crow-lovane».[9] «Jim Crow Law» blei først nytta i 1884 i ein avisartikkele om ein debatt i kongressen.[10] Han opptrer i 1892 i ein tittel i New York Times om at Louisiana innførte raseskilde togvogner.[9][11]
Omgrepet er enno i bruk om tilhøva i USA på denne tida. Til dømes brukte president Barack Obama omgrepet fleire stadar i boka si Audacity of Hope.
↑«Louisiana's 'Jim Crow' Law Valid». The New York Times (New York). December 21, 1892. s. 1. ISSN0362-4331. Henta February 6, 2011. «New Orleans, Dec 20. – The Supreme Court yesterday declared constitutional the law passed two years ago and known as the 'Jim Crow' law, making it compulsory on railroads to provide separate cars for black people.»