Katekismesongar, eller D. Morten Luthers Lille Catechismus, Forfattet I Beqvemme Sange Under Føyelige Melodier er eit diktverk av Petter Dass frå Alstahaug på Helgeland. Boka vart lagt fram for sensuren i 1698, og første gongen trykt i 1714.
Utgåver
Den eldste kjende utgåva er ei handskriven bok frå 1698. Dette handskriftet finst i dag på Petter Dass-museet på Alstahaug. Boka vart trykt i 1714, sju år etter at diktaren døydde. Katekismesongane kom i fleire utgåver ut over 1700-talet, og var då den mest selde av Petter Dass sine bøker.
Innhaldet
Diktverket er ei katekisme på verseform. Etter dedikasjon og innleiing er innhaldet:
De ti GUds Bud-Ord, ein song på 25-50 vers til kvart av dei ti bodorda.
Den apostoliske Troes Artikler, forfattede i tolv Sange, songar som tolker og forklarer innhaldet i den apostoliske truvedkjenninga.
Herrens Bøn, Fader Vor, forfattet i ni Sange, ein song til kvar bøn i Fadervår.
Alterens Sacramente, forfattet i trende Sange, songar om brødet, vinen og førebuing for nattverden.
Hus-Tavlen, forfattet i tolv Sange, ein song til kvar stand; det er til biskoper, prestar og lærarane, til tilhøyrarane, til øvrigheita, til undersåttane, til ektefolk, til foreldre, til barna, til tenarane, til husbonden, til ungdommen, til enkjene og tilslutt Den tolvte Sang kaldet den ganske Forsamling.
Songane går på forskjellige versemål, og det står oppført kva for melodi dei skal syngast til. Nokre av songane skal syngast til sin eigen melodi, og for dei er det spekulert på om Petter Dass sjølv har skrive melodien. Andre har spekulert på om melodinamnet då er stroke fordi melodien kunne verte assosiert med verdslege tekstar som kunne gjere at boka ikkje slapp gjennom sensuren.
Blant songane som Sjunges under sin egen melodi er Herre GUd! dit dyre navn og Ære, som er skriven til bøna Helligt vorde dit Navn. Til denne songen, som i boka er på 16 vers, skal det vere samla 100 ulike melodiavariantar.
Bruk av songane
Det går fram av innleiinga at boka er meint for husbruk og privat andakt. Songane er neppe brukt som salmar i kyrkja. Men etter at diktinga til Petter Dass fekk sin renessanse frå midten av 1800-talet, vart fleire av katekismesongane redigert om til salmar høvelege for kyrkjesong og tekne inn i salmebøkene.