Kulak (russisk кула́к, kulak, polsk kułak) var eit omgrep brukt om delar av bondestanden i Det russiske keisarriket, Sovjet-Russland og Sovjetunionen. Ordet kulak betyr «neve».[1]
Opphavleg vart ordet kulak brukt av bondestanden for å visa til folk som utnytta andre, til dømes (ågermenn, framleigarar osb.), og sjølv ein gründerbonde som dreiv med innleigd arbeidskraft var ikkje i deira augne ein kulakk.[1] Seinare vart omgrepet teke i bruk av bolsjevikane i marxistisk forstand for å visa til einkvar velståande bonde. Dei gjorde det synonymt med omgrepet kapitalist på det feilaktige grunnlaget at bruken av innleigd arbeidskraft i bondejordbruk var ei form for kapitalisme.[2] Seinare under Josef Stalin vart omgrepet «kulak» brukt om alle småbrukarar, og gjennom kollektiviseringa søkte regimet «utrydding av kulakane som klasse».[1]