Lerkefamilien
Systematikk
Rike: Dyr Animalia
Rekkje: Ryggstrengdyr Chordata
Underrekkje: Virveldyr Vertebrata
Klasse: Fuglar Aves
Overorden: Neoaves
Orden: Sporvefuglar Passeriformes
Underorden: Passeri
Familie: Lerkefamilien Alaudidae
Vigors, 1825

Lerkefamilien, vitskapleg namn Alaudidae, samlar nær hundre artar små til mellomstore sporvefuglar, 12 til 24 cm i lengd og 15 til 75 gram i vekt. Alle artar finst i «den gamle verda» og i nordlege og austlege Australia. Berre ein art, fjellerke, har spreidd seg til Nord-Amerika. Habitata varierer mykje, men mange artar lever i tørre område. Lerker er ein veldefinert biologisk familie, blant anna gjennom den distinkte forma på tarsen.[1]

Skildring

Lerker har meir forseggjorte lydytringar enn mange andre fuglar, og ofte ekstravagante songar gjeve i flygeoppvisingar. Desse melodiøs lydane for det menneskelege øyret, kombinert med ein vilje til å ekspandere inn i menneskeskapte habitat - så lenge desse ikkje er for intensivt dyrka - har sikra lerker ein framtredande plass i litteratur og musikk, spesielt songlerke i Nord-Europa og topplerke og kalanderlerke i Sør-Europa.

Med desse songane under flyging, forsvarer hannar hekketerritorium og tiltrekker makar. Dei fleste artane byggjer reir på bakken, vanlegvis koppforma av daudt gras, men hos nokre artar er reiret meir komplisert og dels overbygd. Nokre få ørkenartar hekkar svært lågt i buskar, kanskje slik at lufta sirkulerer og kjøler reiret. Lerkeegg er vanlegvis flekkete, og kullstorleiken varierer frå 2, særleg hos artar i dei tørraste ørkenane, til 6 hos artar i tempererte område. Lerker rugar i 11 til 16 dagar.

Som mange andre bakkelevande sporvefuglar, har dei fleste lerkeartar lang bakklo, som ein trur gjev stabilitet når dei står. Dei fleste artar har stripa brun fjørdrakt, nokre klårt merkte med svart eller kvitt. Den fargelause utsjånaden kamuflerer dei på bakken, særleg når dei ligg på reiret. Dei lever av insekt og frø, sjølv om vaksne hos dei fleste artane et frø primært, vil alle artar mate ungar med insekt i minst den første veka etter klekking. Mange artar grev med nebbet for å avdekke mat. Nokre lerker har tunge nebb, ekstremt hos tjukknebblerke, for å knuse frø, medan andre har lange, nedbøygde nebb, som er spesielt eigna for graving.

Blant artar der ein har kunnskap om myting er lerkane dei einaste sporvefuglar som fell alle fjørene i den første mytinga. Dette kan skuldast dårleg fjørkvalitet hos ungane, som igjen kan kome av lågare kvalitet på føda dei får frå foreldra den første levetida.

Artslista

Lerker i rekkjefølgje etter IOC World Bird List V11.1, 2021,[2] med norske namn etter Norske navn på verdens fugler:[3]

Slekt Alaemon
Slekt Chersomanes
Slekt Ammomanopsis
Slekt Certhilauda
Slekt Pinarocorys
Slekt Ramphocoris
Slekt Ammomanes
Slekt Eremopterix
Slekt Calendulauda
Slekt Heteromirafra
Slekt Mirafra
Slekt Lullula
Slekt Spizocorys
Slekt Alauda
Slekt Galerida
Slekt Eremophila
Slekt Calandrella
Slekt Melanocorypha
Slekt Chersophilus
Slekt Eremalauda
Slekt Alaudala

Songlerke Alauda arvensis, trelerke Lullula arborea og fjellerke Eremophila alpestris hekkar i Noreg. Topplerke Galerida cristata hekka tidlegare medan kalanderlerke Melanocorypha calandra og dverglerke Calandrella brachydactyla er sjeldne gjestar.

Kjelder

Referansar

  1. A. L. Rand (1959) Tarsal Scutellation of Song Birds as a Taxonomic Character, The Wilson Bulletin, Vol.71, nr.3, side:274-277
  2. Gill F, D Donsker & P Rasmussen (Eds). 2021. IOC World Bird List (v11.1). doi : 10.14344/IOC.ML.11.1 Henta 7. mars 2021
  3. Syvertsen, P. O., Ree, V., Hansen, O. B., Syvertsen, Ø., Bergan, M., Kvam, H., Viker, M. & Axelsen, T. 2008. Virksomheten til Norsk navnekomité for fugl (NNKF) 1990-2008. Norske navn på verdens fugler. med oppdateringar i 2017. Norsk Ornitologisk Forening sin nettstad (publisert 21.12.2017)


Bakgrunnsstoff

Wikimedia Commons har multimedia som gjeld: Lerkefamilien