Louise Bennett | |
Fødenamn | Louise Simone Bennett |
Alias | Miss Lou |
Statsborgarskap | Jamaica |
Fødd | 7. september 1919 Kingston på Jamaica |
Død | |
Gravlagd | National Heroes Park |
Yrke | Diktar, folklorist |
Språk | Patwa, engelsk |
Nettstad | http://www.louisebennett.com |
Louise Bennett på Commons |
Louise Simone Bennett-Coverley, kjend som Louise Bennett eller Miss Lou (7. september 1919–26. juli 2006) var ein jamaikansk forfattar, folklorist og pedagog. Ho skreiv og framførte dikt på jamaikansk kreol, eller patwa, og arbeidde for å ta vare på skikken med å framføra dikt, folkesongar og forteljingar på dette lokale språket.[1]
For arbeidet sitt blei ho tildelt Jamaican Order of Merit, Order of Jamaica og Order of the British Empire.
Louise Bennett var fødd i Kingston på Jamaica. Ho studerte jamaicansk folkeminne ved Friends College i Highgate, St Mary, der ho byrja i 1943. Same året fekk ho gjeve ut poesi i Sunday Gleaner.[2]
I 1945 blei Bennett den første farga studenten ved Royal Academy of Dramatic Art (RADA) i London med eit stipend av British Council.[3][4][5]
Etter at ho var ferdig ved skulen arbeidde Bennett som skodespelar i Coventry, Huddersfield og Amersham, i tillegg til i små revyar over heile England.[6] Medan ho var i Storbritannia leia ho to radioprogram for BBC – Caribbean Carnival (1945–1946) og West Indian Night (1950).[4]
Bennett var tilsett ved Jamaica Social Welfare Commission frå 1955 til 1959 og underviste i folkloristikk og drama ved University of the West Indies.[7] Frå 1965 til 1982 produserte ho Miss Lou's Views, ein serie radiomonologar, og i 1970 blei ho vert for barne-TV-programmet Ring Ding, som blei sendt fram til 1982. Programmet bygde på Bennett si tru på at «de pickney-dem learn de sinting dat belong to dem» (born lærer om kulturen sin).[8] Som del av programmet blei born frå heile landet bedne om å dela dei kunstnariske talenta si på lufta. I tillegg til å opptre på fjernsyn spelte ho også i fleire filmar, som Calypso (1958) og Club Paradise (1986).[9]
Bennett skreiv fleire dikt og bøker på patwa, og bidrog til å få det anerkjent som eit nasjonsspråk (nation language). Arbeidet hennar påverka mange ande forfattar, mellom anna Mutabaruka, Linton Kwesi Johnson, Jean Binta Breeze og Yasus Afari, som brukte språket på liknande vis.[1][9] Ho gav også ut talrike innspelingar av tradisjonell jamaicansk folkemusikk og opptak frå radio og fjernsyn, som Jamaican Folk Songs, Children's Jamaican Songs and Games, Miss Lou’s Views (1967), Listen to Louise (1968), Carifesta Ring Ding (1976), The Honorable Miss Lou. Ho har fått æra for å ha inspirert Harry Belafonte til å skriva hitsongen «Day-O (The Banana Boat Song)» ved å dela den jamaicanske folkesongen «Hill and Gully Rider» (eller «Day Dah Light») med han.[10][11]
Det siste tiåret av livet budde Bennett i Scarborough i Ontario i Canada. Ho døydde 27. juli 2006 ved Scarborough Grace Hospital. Etter ei minnestund i Toronto den 3. august blei kroppen hennar flogen til Jamaica og lagt på lit de parade ved National Arena den 7. og 8. august. Ho blei bisett ved Coke Methodist Church i Kingston den 9. august 2006 og gravlagd i seksjonen for kulturelle ikon ved den jamaicanske National Heroes Park.[12][13]
Bennett var gift med Eric Winston Coverley, ein tidleg utøvar og marknadsførar av jamaicansk teater. Dei gifta seg den 30. mai 1954; ektemannen døydde i august 2002.[2][14] Dei oppseda sonen til Coverley, Fabian, saman.[15][16]
(utval)
Bennett fekk fleire prisar og utmerkingar for arbeidet sitt med jamaicanak litteratur og teater. Kulturorganisasjonen Harbourfront Centre i Toronto i Canada har ein sal kalla Miss Lou's Room til ære for henne.[17] University of Toronto har eit utvekslingsprogram, Louise Bennett Exchange Fellowship in Caribbean Literary Studies, for studentar frå University of West Indies.[18][19] Andre prisar og utmerkingar er mellom anna: