Pustegass er mest vanleg og naturleg som luft. Andre kunstige gassar, anten reinsa eller blandingar av ulike gassar, er brukt i lukka miljø som apparatdykking, dekompresjonskammer, undervassbåtar eller romstasjonar.
Ein sikker pustegass har tre viktige eigenskapar:
Dei fleste pustegasser er blandingar av oksygen og ein eller fleire inertgasser. Teknikken som vert brukt til å fylla dykkeflasker med andre gassar enn luft kallast gassblanding.
Dei mest vanlege brukte pustegasser er:
Oksygen må vera tilstades i kvar og ein pustegass. Den er essensiell for metabolismen til kroppen som opprettheld livsprosessen. Menneskekroppen kan ikkje lagra oksygen til seinare bruk som den gjer med mat. Dersom kroppen ikkje får tilførsel av oksygen i meir enn fem minutt vil det føra til tap av medvit og til slutt død. Vev og organ (særleg hjernen og hjarte) i kroppen vil skadast dersom det er utan oksygen lenger enn fire til fem minutt.
Delen oksygen i pustegassen avgjer den sikre djupna gassen kan brukast på:
Det minimale sikre partialtrykk av oksygen i ein pustegass er 0,16 barar. Ved eit trykk lavare enn dette kan dykkeren risikera tap av medvit og død som følgje av hypoksi.
Det maksimale sikre partialtrykk av oksygen i ein pustegass avheng av eksponerinsgtid, men for dykk kortare enn 3 timar er dette vanlegvis 1,4 bar (1,6 bar setjast av enkelte som maksimal partialtrykk, men då vanlegvis som maksimal oprasjonsdybde eller når ein ikkje arbeider mykje som f.eks på eit tryggleiksstopp). Over dette partialtrykket eller ved lengre eksponeringer risikerer dykkeren oksygenforgifting som kan opptre som om ein har eit epleptisk anfall. Kvar pustegass har sin maksimale operasjonsdjupn og dette avheng av delen oksygen i pustegassen. Det kan òg nemnast at oksygen òg har ein narkose verknad på linje med nitrogennarkose, men denne er vanlegvis mindre merkbar.
Oksygenanalysatorar (elektrogalvaniske brennselsceller) vert brukt til å mæla konsentrasjoen av okysgen i pustegassen.
Fylling av dykkeflasker kostar litt meir ei vanleg luft pga kostnader til reint oksygen, reinsing av dykkeflasker og ekstra filtrering.
Nitrogen er ein inertgass som forårsakar nitrogennarkose under dykking. Nytta av nitrogen er difor avgrensa til grunne dykk. Nitrogen kan òg gje trykkfallssjuke. Luft er den billegaste pustegass til dykking
Ekvivalent luft dypde er ofte brukt til å laga ein pustegass blanding som er tilpassa den djupna ein planleggar å dykka til. Mange dykkere finn at 30 meter er ein komfortabel maksimaldybde for å unngå nitrogennarkose når ein dykkar på luft. Partialtrykket til nitrogen er då 0,79 * 4 bar = 3,16 bar.
Helium er ein inertgass som er mindre narkotisk enn nitrogen på trykk som er aktuell for dykking, så denne gassen er betre eigna for djupare dykking.
Helium kan òg forårsaka trykkfallssjuke. Helium er heller ikkje særleg godt eigna som inflatorgass til tørrdraktsdykking fordi den har mykje større ledningsevne for varme enn luft. Dette fører til at ein tapar varme mykje raskare i ein tørrdrakt som vert fylt med helium. Ein vanleg måte å unngå dette er då å bruka ein eigen inflatorflaske fylt med luft eller argon.
Helium er òg ein dyr gass å kjøpa slik at dykking med helium er ein kostbar fornøyelse. Dersom ein nytter rebreathere (gjenpustarar) vil kostnaden til gass gå ned (på den andre side er då ein rebreather heller ikkje særleg billeg).
Neon er ein inertgass som nokon gonger vert brukt i djup kommersiell dykking,men den er svært dyr.
Hydrogen har vore brukt til djup dykking, men den er svært eksplosiv når den vert blanda med oksygen.
Mange gassar er ikkje ynskt i pustegasser. Her følgjer er ukomplett liste:
Argon er ein inert gass som er meir narkotisk enn nitrogen såg den er ikkje eigna som ein pustegass under dykking. Den brukast til tørrdraktgass sidan den har dårlege eigenskapar til å leia varme (motsett av Helium). Argon er òg dyrare enn luft.
Karbondioksyd vert produsert under metabolisering i kroppen. Den kan forårsaka karbondioksydforgiftning.
Karbonmonoksid er forårsaka av ufullstendig forbrenning. Den kan koma inn i ein pustegass ved at eksos vert soge inn i ein kompressor eller frå forbrenning av smørolje i sjølve kompressoren. Karbonmonoksid er giftig for kroppen.