Dette er ei stor gruppe av 377 artar i 99 biologiske slekter. Med omsyn på fjørdrakt og morfologi, er artane mangslugne, med få felles trekk. Vitskapen følger fylogenetiske relasjoner når han avgrenser familien med si samling av slekter. Slekta Tangara illustrerer mangfaldet, 44 artar med varierte fargekombinasjonar, og med med ulike krav til leveområdet. Dei mest intense fargene finst i slekta Ramphocelus. Føda til artane i familien er frukt, insekt og nektar.
Skildring
Tanagarar er små til mellomstore fuglar. Den minste arten er kvitøyrekjeglenebb,
Conirostrum leucogenys, med lengd på 9 cm og ei vekt på 7 gram. Den største arten i lengd, er skjortanagar, Cissopis leverianus, som måler 28 cm og har ei vekt på 76 gram. Men den tyngste er kvitkronetanagar, Sericossypha albocristata med ei normalvekt på 114 gram, men som berre måler 23 cm. Kjønna har vanlegvis same vekt og storleik. Tanagarane har ofte kraftfulle farger i fjørdrakta, men visse artar er berre svartkvite. Første året har ungfuglane oftast ei mindre fargesterk variant av den vaksne fjørdrakta eller ei annleis teikning. Hannane er ofte meir kraftfullt teikna enn hoene.
Storparten av tanagarane har korte, runde venger. Forma på nebbet verkar å stå i sterkt samband med dietten til den spesifikke arten.
Fleirtalet av artane i familien lever parvis eller i mindre grupper på 3-5 individ, der slike familiegrupper heilt enkelt kan bestå av eit foreldrepar og etterfylgjarane deira. Individ kan opptre einslege eller i større flokkar. Tanagarar er ikkje kjente som gode songarar, men somme artar har utvikla varierte songar.
Føda
Tanagarar er altetarar, og dietten varierer frå slekt til slekt. Føda er sett saman av frukt, frø, nektar, delar av blomar og insekt. Artane kan vere mykje spesialiserte på å søke føde på sitt spesifikke vis. Visse artar plukkar insekt frå greiner, andre frå undersida av blad medan andre fangar insekt i flukt. Ofte lever desse spesialiserte artane i overlappande område, slik at spesialiseringa minimerer konkurransen om maten.
Hekking
Hekksesongen startar i mars og går føre seg til juni i de tempererte områda og i september til oktober i Sør-Amerika. Visse artar hevdar revir medan andre bygger reir i koloniar. Det finst lite informasjon om hekkevanane og om dei er monogame eller polygame. Hannane viser fram dei mest fargerike fjøra både for hoer og for rivaliserande hannar og somme artar har kurtisering med å vise bøygning og løfting av stjerten.
Fleirtalet av artar er trehekkarar som byggjer sylindriske reir, men nokre reir kan vere nær sfæriske og opninga er nesten alltid på sida av reiret. Byggjemåtar og plassering av reira varierer etter slekt. Dei fleste artane hekkar i tett vegetasjon, men hekkeforhold for somme artar er framleis ukjente.
Blant artane vi har informasjon om varierer kulla på frå tre til fem egg. Hoer rugar og bygger bustaden, men hannen kan mate hoa i rugetida. Begge foreldre tar hand om ungane, men ein kjenner til fem artar som òg har hjelp med å gje ungane føde. Desse medhjelparane trur ein er årsungar.
BrasiltanagarIlustration av mangfaldet blant darwinfinkarKolfrøetar, Sporophila corvina, hannBispetanagar, Thraupis episcopusSitrontanagar, Tangara schrankii
Taksonomi
Akkurat som med mange andre familiar av sporvefuglar er taksonomien kring familien tanagarar i endring. I og med at fleire og fleire artar vert DNA-undersøkte, så finn ein slektsforhold mellom slekter og familiar innan ordenen sporvefuglar som ikkje har vore kjente. Slektene Euphonia og Chlorophonia, som tradisjonelt var medlemmer i familien, er allereie omkategorisert og tatt inn som medlemmer i finkefamilien (Fringillidae). På same vis er slektene Piranga, Chlorothraupis og Habia tatt inn i kardinalfamilien.[1]
Noverande slekter
Tanagarfamilien i rekkjefølgje etter EBird/Clements Checklist v2017[2] med norske namn etter Norske navn på verdens fugler:[3]
Slekt Orchesticus, bruntanagar, Orchesticus abeillei, Brown Tanager, Lesson, 1839, (NT)
↑Yuri, T., and D. P. Mindell (2002) Molecular phylogenetic analysis of Fringillidae, "New World nine-primaried oscines" (Aves: Passeriformes), Mol. Phylogen. Evol. nr.23, sid:229-243.
↑Schulenberg T.S.; M.J. Iliff; B.L. Sullivan; C.L. Wood; T. A. Fredericks; D. Roberson (august 2017), eBird/Clements Checklist v2017(CSV), Cornell Lab of Ornithology, henta 1. oktober 2017
↑Syvertsen, P. O., Ree, V., Hansen, O. B., Syvertsen, Ø., Bergan, M., Kvam, H., Viker, M. & Axelsen, T. 2008. Virksomheten til Norsk navnekomité for fugl (NNKF) 1990-2008. Norske navn på verdens fugler. Norsk Ornitologisk Forening sin nettstad (publisert 22.5.2008)
Bent, A. (1965) Life Histories of Blackbirds, Orioles, Tanagers, and Allies. New York:Dover Publications, sid:549.
Burns, K. J., S. J. Hackett, and N. K. Klein. (2002) Phylogenetic relationships and morphological diversity in Darwin's finches and their relatives. Evolution, nr.56 sid:1240-1252.
Burns, K. J., S. J. Hackett, and N. K. Klein. (2003) Phylogenetic relationships of Neotropical honeycreepers and the evolution of feeding morphology. J. Avian Biology, nr.34 sid:360-370
Greeney, H. (2005) Nest and eggs of the Yellow-whiskered Bush Tanager in Eastern Ecuador., Ornitologia Neotropical, nr.16, sid:437-438.
Naoki, K. (2003) Evolution of Ecological Diversity in the Neotropical Tanagers of the Genus Tangara (Aves: Thraupidae).
Sato, A., C. O'Huigin, F. Figueroa, P. R. Grant, B. R. Grant, H. Tichy, and J. Klein. (1999) Phylogeny of Darwin's finches as revealed by mtDNA sequences. Proc. Nat. Acad. Sci. nr.96, sid:5101-5106.
Larsson, Lars (2001) Birds of the World, CD-rom
Lagerqvist, Markus (2008) Trassliga familieförhållanden, Roadrunner, vol.16, nr.1, sid:36-43
Fuglenamn på norsk er frå:
Syvertsen, P. O., Ree, V., Hansen, O. B., Syvertsen, Ø., Bergan, M., Kvam, H., Viker, M. & Axelsen, T. 2008. Virksomheten til Norsk navnekomité for fugl (NNKF) 1990-2008. Norske navn på verdens fugler. Norsk Ornitologisk Forening sin nettstad (publisert 22.5.2008)
Bakgrunnsstoff
Wikimedia Commons har multimedia som gjeld: Tanagarar
Wikimedia Commons har multimedia som gjeld: Tanagarar