Vitskapsåret 1889 er ei oversikt over hendingar, prisvinnarar, fødde og døde personar tilknytte vitskap i 1889.

• 6. mai - Exposition Universelle 1889 opna i Paris til 100-årsminne for Den franske revolusjonen. Hovudattraksjonen var Eiffeltårnet.
• Japanen Shibasaburo Kitasato isolerte stivkrampebakterien.

• Bigsbymedaljen: Jethro Justinian Harris Teall, britisk geolog.
• Copleymedaljen: George Salmon, irsk matematikar og prest.
• Davymedaljen: William Henry Perkin, britisk kjemikar.
• Lyellmedaljen: William Boyd Dawkins, britisk geolog, paleontolog og arkeolog.
• Murchisonmedaljen: James Geikie, britisk geolog.
• Wollastonmedaljen: Thomas George Bonney, britisk geolog.

• 17. januar - Ralph H. Fowler, britisk fysikar og astronom (død 1944).
• 21. april - Paul Karrer, sveitsisk organisk kjemikar, nobelprisvinnar 1937 (død 1971).
• 18. mai - Thomas Midgley, amerikansk kjemikar og oppfinnar (død 1944)
• 4. juni - Beno Gutenberg, tysk seismolog (død 1960).
• 18. juli - Axel Boëthius, svensk arkeolog (død 1969).
• 1. august - Walter Gerlach, tysk fysikar (død 1979).
• 7. august - Léon Brillouin, fransk fysikar (død 1969).
• 20. november - Edwin Hubble, amerikansk astronom (død 1953).
• 21. desember - Sewall Wright, amerikansk genetikar (død 1988).

• 8. mars - John Ericsson, svenskamerikansk ingeniør og oppfinnar (fødd 803).
• 16. mars - Ernst Wilhelm Leberecht Tempel, tysk astronom (fødd 1821).
• 20. juli - Miles Joseph Berkeley, britisk botanikar (fødd 1803).
• 11. oktober - James Joule, britisk fysikar og brygger (fødd 1818).