Weltschmerz (tysk, 'verdssmerte') er eit omgrep fyrst nytta av den tyske forfattaren Jean Paul, og beteiknar følinga en av at den fysiske røynda aldri kan tilfredsstilla sinnet sine behov; ei kjensle av eiga og av verda utilstrekkeleghet. Denne typa pessimistiske og melankolske verdsanskuelsar var vanlege blant ein rekkje romantiske forfattarar, til dømes Lord Byron, Giacomo Leopardi, François-René de Chateaubriand, Alfred de Musset, Nikolaus Lenau og Heinrich Heine. Omgrepet er og ofte nytta for å beskrive musikken til Johannes Brahms.