.uk | |||
---|---|---|---|
Introdusert | 1985 | ||
TLD-type | Nasjonalt toppnivådomene | ||
Status | Aktiv | ||
Registreringsenhet | Nominet UK | ||
Sponsende organisasjon | Nominet UK | ||
Tiltenkt bruk | Nettsteder med tilknytning til Storbritannia | ||
Faktisk bruk | Svært populær i Storbritannia, spesielt subdomenet .co.uk. | ||
Restriksjoner | Ingen for .co.uk og .org.uk, andre subdomener har spesifikke restriksjoner | ||
Struktur | Registrering på tredje nivå under generisk kategoriserte subdomener på andre nivå | ||
Konfliktpolitikk | Konfliktpolitikk | ||
Nettsted | www |
.uk er Storbritannias nasjonale toppnivådomene (ccTLD) for Internett. Ved utgangen av 2006 var det det fjerde mest populære toppnivådomenet i verden (etter .com, .de og .net), med over 5 millioner registreringer [1].
Bruken av .uk i stedet for .gb som toppnivådomene skyldes .uk’s forutgående bruk i det nå foreldete JANET Name Registration Scheme hvor rekkefølgen på adressekomponentene var reversert. .uk ble gjort tilgjengelig i DNS for å forenkle oversettelsen til og fra disse adressene. Det var planer om en påfølgende overføring til .gb, men dette ble aldri gjort og bruken av .uk er nå befestet.
Som tilfellet var med andre ccTLD’er i Internetts tidlige år, så ble domenet opprinnelig delegert til en enkeltperson av Jon Postel. Med tiden ble det overført til Dr Willie Black ved UK Education and Research Networking Association (UKERNA). Domenesøknader ble emailet til og manuelt gjennomgått av UK Naming Committee før de ble behandlet av UKERNA. Denne komiteen var i praksis en mailingliste med representanter for alle organisasjoner som var involvert i Storbritannias Internett-system på den tiden.
Ved midten av 1990-tallet hadde Internetts vekst, og i særdeleshet tilkomsten av World Wide Web, økt antallet søknader om registrering domenenavn til nivåer som ikke var mulig å håndtere av en gruppe frivillige på deltidsbasis. Oliver Smith fra Demon Internet presset frem en løsning ved å stille en rekke automatiserte verktøy til komiteens rådighet. Disse verktøyene, som ble kalt «the automaton» (roboten), formaliserte og automatiserte hele navneprosessen. Dette gjorde at mange flere registreringer kunne behandles langt mer pålitelig og raskere, og inspirerte personer som Ivan Pope til å utforske mere forretningsmessige tilnærminger til registrering.
Mange forskjellige planer ble presentert for hvordan domenet kunne administreres, hovedsakelig fra internettleverandører som ønsket å få en del av kaka, og som hver for seg var uakseptable for resten av komiteen. Som et svar på dette trådte Dr Black frem med et vågalt forslag om en non-profit kommersiell organisasjon for å håndtere .uk-domenet ordentlig. Kommersielle interesser steilet til å begynne med over dette, men Nominet UK ble opprettet med bred støtte, for å være .uk’s Network Information Centre (NIC), en rolle det fortsatt har i dag.
Regelverkets generelle form (dvs hvilke domener som kan registreres og hvorvidt andrenivå-registreringer skal tillates) ble fastsatt av Naming Committee. Nominet har ikke foretatt større endringer i reglene, selv om de har introdusert et nytt andrenivå-domene, .me.uk, for enkeltpersoner.
Det er ikke tillatt å registrere et domenenavn direkte under .uk (slik som internet.uk). Det må i stedet brukes et andrenivå-subdomene (slik som internet.co.uk).
Det gjenstår imidlertid enkelte domener som ble registrert før opprettelsen av Nominet UK. Dette gjelder for eksempel:
Ingen nye «normale» registreringer på andre nivå blir akseptert, selv om det finnes et system for å allokere nye andrenivå-domener for å utvide kapasiteten i systemet. Slike allokeringer blir imidlertid sjelden gjort.
Det er mulig å registrere et domenenavn direkte hos Nominet UK, men det er raskere og billigere å gjøre det via en av Nominets registrarer (tag holders).
Alle registreringer foregår som nevnt på tredje nivå, under generisk kategoriserte subdomener på andre nivå.
.co.uk, .ltd.uk, .me.uk, .net.uk, .nic.uk, .org.uk, .plc.uk og .sch.uk drives av Nominet UK og er med unntak av .nic.uk tilgjengelig for registrering fra offentligheten (selv om de alle har restriksjoner i varierende grad). De øvrige andrenivå-domenene drives av diverse regjeringsetater, og er generelt sett mere strengt kontrollert.