Akershus hovedlen eller slottslen (Aggershuus Lehn) var en riksdel (len) i Norge, fra middelalderen til 1660-tallet, med Oslo, fra 1624 Christiania som administrasjonsby.

I 1308 ble den gamle ordningen med lendmann fra kongens hird avskaffet, og fylkesinndelingen i Norge ble erstattet av en sysselinndeling. I senmiddelalderen og i unionstiden med Danmark ble sysselordningen gradvis avløst av et system med len, hvilket vedvarte til innføringen av amtsinndelingen på 1660-tallet.

På 1500-tallet var Norge inndelt i fire hovedlen eller slottslen:

Lensinndeling på 1500-tallet

Høvedsmannen på Akershus slott blir av moderne historikere kalt lensherre over Akershus len og styrte store deler av Øst- og Sørlandet på vegne av kongen i København. Ofte delte høvedsmannen ut stykker av det store lenet sitt som små underlen, senere også futedømmer. Inndelingene skiftet ofte og er ikke lette å holde orden på, men Akershus hovedlen omfattet omkring 1560 følgende underlen:

Hovedlenet omfattet de resterende deler av Østlandet (Oppland, øvrige Buskerud og Akershus).

Lensinndeling på 1600-tallet

På 1600-tallet ble lensinndelingen fastere, og enkelte av de tidligere underlen hadde gått inn i hovedlenet, mens andre ble egne hovedlen.

Stattholderembetet opprettet i 1572 ble kombinert med Akershus len inntil eneveldets gjennombrudd i 1660. I 1662 falt lensordningen bort og Akershus hovedlen ble avløst av Akershus stiftamt.

Slotts-/Lensherrer

(Gyldenløve fortsatte som amtmann i Akershus stift til 1699.)

Litteratur

Kategori