Aleister Crowley | |||
---|---|---|---|
Født | Edward Alexander Crowley 12. okt. 1875[1][2][3][4] Royal Leamington Spa | ||
Død | 1. des. 1947[1][2][3][4] (72 år) Hastings | ||
Beskjeftigelse | Dramatiker, romanforfatter, okkultist, selvbiograf, skribent, fjellklatrer, astrolog, sjakkspiller, organisasjonsgrunnlegger, sjakkomponist | ||
Utdannet ved | Trinity College Tonbridge School Eastbourne College Malvern College | ||
Ektefelle | Rose Edith Kelly (1903–1909) | ||
Partner(e) | Greta Valentine[5] | ||
Nasjonalitet | Storbritannia (1922–) Det forente kongerike Storbritannia og Irland (–1922) | ||
Medlem av | Golden Dawn Ordo Templi Orientis A∴A∴ frimureri | ||
Signatur | |||
Aleister Crowley (født 12. oktober 1875, død 1. desember 1947) var en mystiker og magiker som profilerte seg som dikter, sjakkspiller, fjellklatrer og forfatter. I løpet av sitt liv greide han å bli både berømt og beryktet. Som magiker og mystiker reformerte han og fjernet mye av overtroen som preget teknikkene som følger i kjølvannet til disse retningene. Som profet grunnla han en ny religion i 1904, ved navn Thelema, tatt fra det greske ordet vilje og et bud om en revolusjon i den menneskelige tanke, liv og samfunn grunnlagt på den ene høyeste lov: «Gjør hva du vil».
Crowley hadde stor innflytelse på moderne heksereligion (wicca) og satanisme. Hans bruk av sex og narkotika i magisk sammenheng gjorde ham også interessant for hippier og rockemusikere fra 1960-årene av.
Som person var han et meget vanskelig menneske og hvor enn han var fulgte som regel sosial konflikt og kaos i kjølvannet av hans reiser. Til tross for hans mange personlige oppnåelser, var livet hans ofte preget av store motsetninger. Svært få av disiplene hans holdt ut med ham særlig lenge, flere av dem ble psykiske vrak, og noen, slik som Gerald Yorke, så seg nødt til å kutte kontakten med ham som følge av at han stadig krevde mer penger fra ham, mens Regardie ble frosset ut og spredt stygge rykter som vedvarte resten av hans liv. Yorke skulle senere erklære Crowley som en «Pseudo-Messias».[6] Det til tross, flere av dem uttrykte stor takknemlighet til Crowley, og Gerald Suster i The Legacy of the Beast sier at både Gerald Yorke og Israel Regardie uttrykte at «alt jeg er idag, skylder jeg det mennesket»[7]
Edward Alexander Crowley var sønn av Edward Crowley og Emily Bertha Bishop Crowley og ble født den 12. oktober 1875 hjemme hos sin familie på 30 Clarendon Square, Leamington Spa.[10]
Faren hans var en gang eieren av et lukrativt familiebryggeri, men var pensjonert da Crowley ble født og ble predikant i den kristne sekten Plymouth Brødrene.[11] Fra han var liten sto daglig bibellesing på planen, men etter hans far død ble moren ifølge Crowley stadig mer fanatisk og krevende i sine forsøk på å indoktrinere familien. Dette fremmet først skeptikeren i Crowley og senere opprøreren.[12] Crowley påstår i sin selvbiografi at hans mor mente han var antikrist: "Men min mor trodde at jeg faktisk var antikrist fra åpenbaringen og samtidig at jeg var hennes stakkars fortapte og villedete sønn som ennå kunne angre seg og bli frelst av det fortreffelige blodet."[13] Crowley brukte senere dette som ett av mange argumenter for rettmessigheten i tittelen han senere tok.[14]
Før hans fars død hadde han i henhold til seg selv trodd blindt på bibelen og dens ufeilbarlighet.[15] Etter farens død skjer det derimot en markant endring i Crowleys religiøse holdninger, og tre uker etter denne hendelsen bryter han for første gang skolereglene:
Paradoksalt nok anså Crowley likevel seg selv som en opprettholder av kristendommen og han forklarer selv denne perioden på følgende måte:
Crowleys barndom blir på mange måter beskrevet av ham selv som traumatisk, spesielt etter farens død. Et eksempel på det han beskriver som sin "barndom i helvete"[18] gir han i sin selvbiografi hvor han forteller om straffen han fikk på barneskolen han gikk på:
Crowleys vendepunkt i barndommen skulle komme gjennom at han fikk en privatlærer, som introduserte ham blant annet til kvinner:
Etter å ha gått på Cambridge hvor han feilet i å oppnå noen akademisk utmerkelse, begynte han i løpet av 1897 i stadig økende grad å anse sine verdslige interesser og aspirasjoner som meningsløse. Det er her vi ser begynnelsen på hans karriere som esoteriker.[21]
Den 18. november 1898 blir han tatt opp i ”The Hermetic Order of the Golden Dawn” som Neofytt, og steg meget i løpet av seks måneder opp til graden Philosophus, den siste av denne Ordenens grader.[22] Selv forteller han at eksaminasjonene for å gå videre var utrolig enkle.[23]
Her møter også Crowley på sin første konflikt av mange i sin okkulte karriere. Han blir nektet, etter å ha blitt invitert av Mathers, opptagelse som Adeptus Minor i den indre Ordenen R.R. et A.C.. Det er blitt spekulert at dette skyldtes måten Crowley levde livet sitt på.[24] Crowley som møtte Ordenens leder S.L. MacGregor Mathers under sin Philosophus innvielse mai 1899 og nøt respekten og støtten til flere av Adeptene på den tiden som George C. Jones og Allan Bennett, og Mathers besluttet derfor å innvie Crowley selv den 15. januar 1900.[25] Mathers erklærte at den indre ordenen hadde ingenting med hvordan medlemmene levde sine egne liv og beordret dem om å innvie Crowley i den Indre Ordenen.
Dette ble startskuddet for en serie med hendelser som ledet til den første av mange skismer i Golden Dawns historie. Den 6. april 1900 utnevnte Mathers ham til sin personlige representant. Senere samme år bestemte Mathers og Crowley seg for å ta kontrollen over lokalene til den indre ordenen til Golden Dawn. Akkompagnert av det indre ordensmedlemmet Elaine Simpson brøt han seg inn i lokalene og tok over i Mathers navn og satte nye låser på dørene. Tre dager senere med hjelp av politiet og utleieren av lokalene, blir låsene skiftet ut og Crowley mister kontrollen over lokalene.[26]
George C. Jones omtalte oppstyret for merkelig, for som han erklærte i et brev til et annet medlem av Golden Dawn, om Mathers ikke var lederen av den indre Ordenen, da var det ingen indre Orden å skape oppstyr om.[27] Jones tenkte her på det faktumet at både den ytre Ordenen og den Indre Ordenen var grunnlagt med utgangspunkt i påstander om kontakt med en tredje høyeste Orden, styrt av såkalte skjulte mestre av det Store Hvite Broderskapet. Autoriteten til begge Ordenene kom fra denne og det var gjennom Mathers begge fikk denne. Uten denne autoriteten og støtten fra den tredje Ordenen skulle Ordenen i henhold til sin egen lære forfalle og brytes opp.[28] Dette er temaer som fikk en dyp og vedvarende betydning for Crowleys okkulte karriere.[29]
Londontempelet må således regnes fra dette tidspunktet som et av mange skismatiske grupperinger som brøt fra Golden Dawn. Det gikk ikke noe bedre med disse grupperingene og det som har markert deres karriere er korte liv før de splintres opp i enda flere grupperinger.[30]
Crowley selv var etter dette en ivrig tilhenger og støtte til Mathers og de diskuterte i sine brev og samtaler hvordan de kunne unngå problemene som møtte Golden Dawn. De var begge enige i at hovedproblemet lå i medlemmenes ryktespredning og innblanding i andre menneskers livsførsel. En av de tiltakene de diskuterte som Crowley senere brukte til sin egen skismatiske gruppering A∴A∴ var at ingen medlemmer annet enn ledelsen og den som introduserte det nye medlemmet inn i Ordenen, skulle kjenne identiteten til de andre medlemmene. For å hindre dette i en orden som involverte såpass mye gruppearbeide som Golden Dawn foreslo de å innføre bruken av hetter som skjulte identiteten til de andre medlemmene fra hverandre.
I 1900 reiste Crowley til Mexico hvor han med Mathers velsignelse og autoritet grunnlegger den obskure Ordenen Lamp of the Invisible Light. Han overlater denne til en meksikansk høygrader og får som takk et sertifikat som utnevner han til 33. grad i "Ancient and Accepted Rite of Masonry". Meksikansk frimureri på den tiden er uoversiktelig, men det er liten grunn til å tro at graden var noe annet enn klandestin.
I 1901 etter å ha blitt introdusert til Buddhisme og meditasjon på Ceylon av sin tidligere Golden Dawn lærer og kollega Allan Bennett, som nå var blitt Buddhistmunk (og senere ble Dalai Lamas representant i vesten), begynner han å praktisere raja yoga og erklærer i dagbøkene at han oppnår tilstanden dhyana. Allan Bennet overbeviser Crowley her om at Mathers har falt og ikke lenger har autoriteten til den tredje Ordenen. I 1902 skriver han essayet Berashith, hvor han beskriver meditasjonen som hans fremste mål og beskrev seremoniell magi som en måte å trene viljen til å konstant tilnærme seg en spesifikk hensikt. I 1903 skriver han Science and Buddhism, hvor han erklærer seg som Buddhist med en empirisk tilnærming til læren.
Disse Buddhistiske trekkene hos ham blir kraftig utfordret i 1904, mens han er på bryllypsreise i Kairo. Hans kone Rose begynte å erklære at hun hadde fått kontakt med den egyptiske guden Horus og etter nøye å ha testet henne bestemte han seg for å følge hennes angivelser og utføre den 20. mars en påkallelse av Guden. 22 dager senere kulminerte denne påkallelsen i mottagelsen av Liber AL vel Legis eller Lovens Bok, som Crowley skrev ned på diktat fra et vesen kalt Aiwass, som erklærte seg for å være sendebud for Hoor-paar-kraat, det vil si Horus, som boken erklærte for å være Herren over et nytt Æon.
Crowley viste dette dokumentet til sin gamle venn og kollega i Golden Dawn, George Cecil Jones, som tørt kommenterte at tredjekapittelet minte han om en spesielt lidderlig utgave av gammeltestamentets Jehova. Han var likevel overbevist om autentiteten i kontakten og de snakker om Mathers og Bennetts meninger om ham. De blir begge overbevist om at de må skape en ny Orden, men ikke før de har mottatt et konkret bevis fra den tredje ordenen på at arbeidet deres har er autorisert. De fortsetter å jobbe på egen hånd og jobber i stor grad med sin egen åndelige utvikling og Jones innvier Crowley i de to neste gradene i den Indre Ordenen, Adeptus Major og Adeptus Exemptus. Dette fortsetter frem til oktober 1907, når Crowley plutselig begynner å motta nye hellige bøker. Dette anser de som deres autorisasjon og grunnlegger A∴A∴ som arvtager til Golden Dawn. Ordenen fungerer etter radikalt annerledes prinsipper enn Golden Dawn. Hvor man i Golden Dawn kun måtte pugge et par korrespondanser og ikke ble introdusert til avansert magi før i den indre ordenen, må man her til enhver tid bli testet i sine magiske ferdigheter og oppnåelsene som i Golden Dawn var ansett som symbolske var her ansett som nødvendige før man fikk gå videre. Hvor Golden Dawn opererte i grupper tok denne Ordenen opp i seg Mathers of Crowleys forslag om at man kun skulle kjenne sin introduserende overordnede og man måtte i tempelmøtene gå med hetter som skjulte ens identitet. Sikkert på grunn av denne løse strukturen så er også denne Ordenen den eneste av de skismatiske grupperingene som har overlevd frem til våre dager.
A∴A∴ starter med å gi ut The Equinox, en bokjournal på flere hundre sider, to ganger i året. Her samler Crowley organisasjonens skrifter som var et amalgam av de skriftene de lærte i Golden Dawn og Crowleys nyvinninger innen østlige meditasjonsteknikker. Her fremmet Crowley og hans kolleger en ny form for eklektisk og skeptisk tilnærming til det åndelige. Det åndelige ble ansett som et fenomen som kunne tilnærmes seg skeptisk og vitenskapelig på samme måter som andre fenomener og ble ansett som måten et menneskes kreative genius kunne manifestere seg.
Organisasjonen møtte stor suksess de første årene og rekrutterte i løpet av få år flere hundre medlemmer, hovedsakelig fra Englands vitenskapelige og kunstner miljø og man gikk i gang med planene om å etablere et permanent tempel, hvis utkast til dekorative utsmykninger av J.F.C. Fuller overlever den dag i dag.
I denne perioden drar Crowley med sin elev Victor Neuburg og sammen utforsker de i Algerie de såkalte enokianske æthyrene. For dem begge blir dette en periode markert av intense innvielser og svært mye av Crowleys senere filosofiske og religiøse grunnlag ble formulert i disse visjonene som ble publisert som The Vision and the Voice. Det var også i løpet av disse visjonene at han ble formelt opptatt i den tredje Ordenen som Magister Templi.
I 1910 startet Looking Glass affæren, beskrevet nedenfor, og skandaliseringen av Crowleys navn i forbindelse med denne førte til at rekrutteringen av nye medlemmer dabbet av. I løpet av Crowleys liv, søkte kun få medlemmer om opptak i Ordenen årlig, etter denne skandalen.
Men Crowley, som hadde fått kontakt med Reuss i 1910, men som anså ham som bare en av mange esoteriske frimurerentuiaster, fikk i 1912 på nytt kontakt med Theodor Reuss som overbeviste ham om at han innehadde en hemmelighet som han samme år i sitt Ordenstidskrift Oriflamme, skulle beskrive som seksualmagi. Crowley ble dermed innsatt som Nasjonal Stormestergeneral for Ordo Templi Orientis og overtok i stor grad medlemmene fra John Yarkers Antient and Primitive Rite of Memphis. Selv om han fortsetter å benytte A∴A∴ som grunnlaget for sin egen magiske autoritet og for det mer seriøse studiet og praktiseringen av magi, begynner han etter dette i stadig økende grad å benytte seg av O.T.O. som redskap for å spre sin filosofi.
Crowley blir bedt av Reuss om å revidere systemet til O.T.O. og han skriver en serie ritualer kalt Minerval, Man, Magician, Master Magician, Companion of the Holy Royal Arch of Enoch, Perfect Initiate, Sovereign Prince Rose-Croix, and Knight of the Pelican and Eagle og Illustrious Knight (Templar) of the Order of Kadosch, and Companion of the Holy Graal. De fleste av disse var I stor grad basert på de tilsvarende frimurerritualene. I tillegg oversetter han samme året hovedinstruksjonen til Reuss fra tysk og gir den en ny tittel Liber Agape. I 1913 reviderer han denne instruksjonen og utvider den kraftig, mens han i 1914 skriver, etter en magisk operasjon for å øke sin innsikt i seksualmagi, fire instruksjoner for forskjellige grader i Ordenen, De Natura Deorum, De Nuptis Secretis Deorum Cum Hominibus, De Arte Magica og De Homunculo. Reuss på sin side skriver en personlig utdypende instruksjon i niendegraden spesielt for Crowley under tittelen M.M.M.
I 1914 drar Crowley til USA hvor han ender opp med å skrive pro-tysk propaganda under første verdenskrig, for en rekke aviser. Crowley forsvarte sine aktiviteter med at han drev med etterretningsarbeid for de britiske myndighetene. Det er lite trolig at Crowley hadde noen offisiell sanksjon, men når man leser dagbøkene hans og brevene han skrev i den perioden ser man at han tydelig trodde at han gjorde det. Aktivitetene hans får katastrofale følger for O.T.O. i England som britiske myndigheter raider og stenger ned under skjul av at et av medlemmene, en astrolog, drev med ”fortunetelling.” For Crowley personlig fikk det enda mer alvorlige følger som er diskutert nedenfor i hans forhold til pressen.
Samtidig påbegynner Crowley en langvarig innvielse inn i Magusgraden i A∴A∴ og når han er ferdig med denne titulerer han seg av symbolske grunner TO MEGA THERION 666. Han beskriver i samme perioden i et brev til sin elev Charles S. Jones poenget med O.T.O. Han forklarer at siden man ikke greide å få medlemmene til å la være å bedrive med sladder og arbeide i grupper, så kunne man gjennom O.T.O. gi dem gruppearbeid hvor de fikk konkrete oppgaver og ble bundet gjennom broderskapseder til å minske sladderet og ubroderlig atferd mot hverandre. Det er også tydelig at han i økende grad anser O.T.O. som middelet han kan spre Thelema med.
I 1916 etter protester fra frimurere som ønsker å bli medlem av O.T.O. bestemmer Crowley for å revidere ritualene en siste gang. Han skriver om ritualene for Minerval, Man, Magician and Master Magician og fjerner all frimurersymbolikk. Etter denne datoen kan ikke O.T.O. regnes å være en frimurerorden lengre, selv om han frem til sin død lot frimurere av korresponderende grad bli opptatt i Ordenen. Han skriver samtidig et utkast til innvielsesritualene for VII’ og IX’ og fullfører innvielsesritualet for VIII’.
Han døde i Hastings den 1. desember 1947.
I 1993 ble hans navn lagt til The Dictionary of National Biography, utgitt av Oxford University Press og i 2002 ble han innstemt på 73.-plass i BBC sin rangering over 100 Greatest Britons, under tittelen mystiker.
Som følge av en svertingskampanje skapt av tabloidpressen i England har han fått tittelen verdens ondeste mann (av engelsk, The wickedest man in the world, først brukt i 1928 John Bull, en engelsk tabloidavis).
Anklagene man dro opp på nytt var de vage hintene som sirkulerte rundt Looking Glass affæren som resulterte i rettssaken mot dette tabloidbladet i 1910. Den mest anerkjente og den ene av kun to biografer med høyere akademisk utdannelse som har skrevet om Crowley, Lawrence Sutin skriver om disse anklagene som senere skulle bli dratt opp på nytt:
Crowleys kollega i og medgrunnlegger av A∴A∴, George Cecil Jones en familiefar med en respektert jobb som kjemiker kunne ikke tolerere dette. Både Jones og J.F.C. Fuller, som på den tiden var Cancellarius i A∴A∴, oppfordret Crowley til å gå til sak mot Looking Glass, siden Crowley gjennom å frifinne seg også ville frifinne sin venn. Sutin diskuterer i sin biografi om Crowley hvordan Crowley kun femten år etter skandalene, arrestasjonen og fengslingen av Oscar Wilde, gjorde klokt å ikke gå til sak, da dette var en sak som Crowley, med sine mange homoseksuelle erfaringer, ville tapt og dermed risikert å blitt fengslet. Jones så seg derfor nødt til selv å gå til sak. Siden Crowley på grunn av dette ikke tok Looking Glass til sak og ønsket av samme grunn å slippe å stille opp som vitne under rettssaken, mistet han to av sine viktigste kolleger i sitt organiserte okkulte arbeide.
Jones forble hans venn og Crowley besøkte ham flere ganger etterpå, men han hadde ikke lenger råd til å aktivt delta åpent i okkulte organisasjoner som A∴A∴ og trakk seg tilbake til private studier og et vanlig forstadsliv. Han tok ikke nye aspiranter etter denne rettssaken, men Jones lånte likevel velvillig, frem til sin død, sitt imprimatur under sitt magiske motto, til alle de viktigste skriftene i studieplanen til A∴A∴.
Fuller brøt etter denne rettssaken kontakten med Crowley, da han mente at dette var et svik mot Jones. Til tross for dette forsøkte han i flere år, til dette ble oppdaget, å drive A∴A∴ virksomhet uten kontakt med Crowley. Fuller skulle senere i sin"Bibliotechia Crowleyana", en oversikt over Crowleysamlingen hans, oppsummere Crowley som en falsk person og at organisasjonene han ledet ikke hadde noen reell eksistens utenfor Crowleys fantasi. Han mente likevel at Crowley var en stor poet. Crowley forsøkte flere ganger å kontakte Fuller, men Fuller til tross for at han tok vare på brevene som i dag er ivaretatt av Kings College i London, lot dem forbli ubesvart.
De samme skriveriene ble på nytt dratt frem i dagens lys i 1920, etter at Bottomley som hadde opparbeidet seg et rykte som patriot under første verdenskrig satte i gang med svertekampanjer av briter som hadde levd i eksil i Amerika og som hadde uttrykt sympati med Tyskland. Han hadde tidligere skrevet en lengre anklage serie mot den britiske forfatteren og poeten Frank Harris, men nå som Crowley var vendt tilbake så han ammunisjon til en langt verre svertekampanje, som den nå døde britiske biografen Martin Booth omtalte som:
I løpet av denne serien ble de skjulte homoseksuelle anklagene fra Looking Press affæren dratt på nytt frem i lyset, men denne gangen ble de såkalte "unmentionable immoralities" gitt en helt ny konnotasjon: sort magi.
Bottomley falt to år senere i unåde og ble fengslet og tatt i fra sitt sete på parlamentet, men Crowleys rykte kom aldri til å komme seg etter denne svertekampanjen og de samme anklagene kom til å være stadig tilbakevendende temaer i tabloidpressen når de behandlet Crowley gjennom årene frem til og etter hans død. Fra denne datoen så ble det Crowley skrev og gjorde uansett tatt i verste betydning og hans forsøk på en renvaskelseskampanje på tredve- og førti-tallet falt på døve ører.
Crowley skrev ofte i sine brev og dagbøker om at hans elever måtte overkomme møtet med "The Demon Crowley" (Crowley som menneske med feil og mangler som alle andre) for å nå sann utvikling. Dette ville, mente han, gjøre dem i stand til å overkomme han som guru og heller sette dem på stien mot selvstendig og individuell fullkommengjørelse, hvor de kunne stå som likemenn. Man kan vel kanskje si at media og biografer også har måttet kjempe mot denne samme demonen, her som et vrengebilde og ubalansert syn på Crowley, hans liv og lære.
Det skulle gå nesten 80 år før en seriøs biograf som ikke var blant hans nære og fortrolige venner eller tilhengere, var i stand til å behandle Crowley på et mer balansert sett.
At Crowley selv stimulerte til slike skriverier er en kritikk som Martin Booth diskuterer i sin biografi, A Magick Life, når han diskuterer Crowleys ukyndige og naive samhandling med pressen:
I samme kapittel gir Booth et eksempel på hvordan Crowleys eksentriske humor og livsførsel ofte virket mot sin hensikt:
At han refererte til seg selv som TO MEGA THERION 666 (gresk: det store dyret 666) var nok også med på å gi tabloidpressen ammunisjon, men dette var en integrert del av Crowleys magiske og religiøse filosofi, som hadde andre betydninger hos Crowley enn tabloidpressen. Dette var ikke en tittel Crowley tok for å skape overskrifter eller som et uttrykk for sin eksentriske humor og det ville vel være like meningsløst å anklage ham for delaktighet gjennom sistnevnte, som å anklage andre religiøse ledere som har blitt forfulgt og skandalisert fordi de hadde en annen religiøs og filosofisk forankring enn de som var rundt dem.
Som følge av denne skandaliseringen har han feilaktig blitt kalt for den «moderne satanismens far», til tross for at Crowley selv ikke var satanist. Det har også blitt påstått at han har hatt stor innflytelse på moderne satanisme, men likevel har LaVey, den moderne satanismens egentlige far hadde stort sett hånsord mot Crowley og hans tilhengere, i The Satanic Bible. I biografien om sin nå avdøde ektemann skriver Barton at LaVey var skuffet over at tilhengerne av Crowley var en gjeng med ”mystically-minded card readers, who emphasized the study of Eastern philosophy, Oriental languages, stars and contemplation to reach the spiritual Nirvana of Oneness” og at LaVey konkluderte med at Crowley var en “druggy poseur whose greatest achievements were as a poet and a mountain climber.”
Crowleys betydning for moderne satanisme må derfor i stor grad ses i sammenheng med de samme prosessene som lå bak hans betydning for deler av hippiebevegelsen, hvor han også ble et ikon. Det er lite filosofisk balast fra Crowleys skrifter eller verker som ble tatt opp i noen av disse bevegelsene og for det meste er de fleste av disse sin filosofi radikalt og grunnleggende i opposisjon til Crowleys. Noen av dem anser ham som sin inspirator og tror at de deler et felles tankegods med Crowley, men begge retningene tok tak i løsrevne biter av Crowleys ”phantasmagoria” skapt av tabloidpressen: satanistene tok tak i busemannbildet, mens hippiene tok tak i "free love" og dop bildet den samme tabloidpressen hadde skapt. Ironisk nok sto John Bull bak begge disse inntrykkene av Crowley. Sjokkbildet har vel vært mer fristende for det store flertallet av satanistene enn noen dypere lesing og forståelse av Crowley. I den grad de har lest ham synes de å ha misforstått hans lære på flere vesentlige punkter.
Forholdet til Crowley er ikke bedre hos den norske satanisten Varg Vikernes. I et intervju fra 1994 i "Sounds of Death" forteller han: "Aleister Crowley was also a fake." Han forteller i andre intervjuer at han har mer til felles med pinsevennene i det han tror bokstavelig på et helvete og en himmel, han er bare på den andre siden. Crowley trodde hverken på en himmel eller helvete og i sine skrifter fordømmer han dette konseptet sammen med arvesynden.
Michael Aquino, grunnleggeren av utbrytersekten fra Church of Satan, Temple of Set, har til tider uttrykt stor beundring for Aleister Crowley og anser også sitt eget mottatte skrift "The Book of Coming forth by Day" som en videreføring av Crowleys "Lovens Bok". Som sådan må nok Crowley og hans bevegelse regnes som en forløper til Temple of Set, i likhet med at Crowley selv så på kristendommen som en forløper til sin egen religion. Det er allikevel grunnleggende forskjeller i filosofisk anskuelse. Til tross for at de begge anser eksistensen som en positiv ting, så belyser Aquino i sine egne skrifter at målet for hans retning er å dyrke og opphøye egoet. Hos Crowley anses egoet som illusorisk og skal transcenderes og utslukkes. Aquino skriver også om at han er i grunnleggende opposisjon til Crowleys system som søker forening med Gud, noe som for ham vil si at individet oppslukes i mangfoldet, for ham så er målet å holde et skarpt skille mellom individet og mangfoldet. O.T.O. er også den eneste organisasjonen de tillater dobbeltmedlemskap i, men et slikt dobbeltmedlemskap forutsetter likevel i henhold til Temple of Sets regler, at man ikke tar del i Thelema som religion eller den er medlem av den Gnostisk Katolske Kirken som er O.T.O. sin religiøse arm, nettopp på grunn av at de setter et skarpt skille mellom sin egen lære og den til Crowley.
Crowleys eget syn på djevelen uttrykkes i hans bok Liber ABA:
Crowley var likevel ikke fremmed for å innkorporere Satan i sitt univers og han illustrerer dette i samme kapittel av Liber ABA:
Han legger her frem en "gnostisk" og symbolsk forståelse av Satan som lett kan misforstås om man ikke forstår konteksten og det okkulte miljøet Crowley vanket i og tanker som forøvrig også gjorde seg gjeldende hos Blavatsky som skriver i et brev skrev:
Crowley var allikevel ikke fremmed for å benytte seg av klassisk litterær satanisme (slike det ble eksemplifisert av Baudelaire og Swinburne og andre poeter Crowley beundret). I sitt dikt "Hymn to Lucifer skrev han:
I 1904 mottok Crowley Lovens Bok og grunnla med dette religionen Thelema i 1904, der Lovens Bok er grunnlaget for den Thelemiske lære som er sentrert rundt den thelemiske Lov: Gjør hva du vil skal være hele Loven. Denne Loven kan ikke forstås som å gi etter for sine impulser og Crowley utdyper således også denne Loven i Liber II:
For å fremme spredningen av Thelemas Lov reformerte Crowley i perioden 1912-1919 systemet til Ordo Templi Orientis, slik at den ble den første av den gamle tidsalders ordener til å akseptere Loven.
Crowley utviklet sitt eget system for oppnåelse av det han mente var religionens formål, forening med Gud – og kalte dette systemet som inneholder både vestlige og østlige påvirkninger for vitenskapelig illuminisme eller skeptisk mystisisme. Mottoet til systemet var «The Aim of Religion, the Method of Science», og han søkte å benytte seg av vitenskapelige metoder og tenkning for å studere formålet til religionen.
Dette systemet fikk også samlebetegnelsen Magick som var en forening av østlige metoder (mystikk) og vestlige metoder (magi). Crowley definerer magi som «kunsten og vitenskapen å skape forandring i samsvar med viljen».
For å fremme studiet av dette systemet grunnla Crowley i 1907 A∴A∴, en organisasjon som er organisert som en kjede av innvidde i et hierarkisk system assosiert med Livets Tre.
Tanken er å få en fullstendig oversikt over forfatterskapet hans her. Denne listen er langt fra fullstendig. Titlene er listet i henhold til utgivelsessår snarere enn når de ble skrevet: