| Alexander Schultz | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Født | 25. mai 1901[1][2][3][4] Oslo[5] | ||
| Død | 3. des. 1981[1][2][3][4] (80 år) Oslo[5] | ||
| Beskjeftigelse | Kunstmaler | ||
| Mor | Emilie Gulbranson | ||
| Barn | Eugene Schoulgin | ||
| Nasjonalitet | Norge | ||
Alexander Schultz (født 25. mai 1901 i Kristiania, død 3. desember 1981 i Oslo) var en norsk maler og kunstprofessor. Han var kjent som kolorist, en som legger vekt på fargene.[6]
Han var sønn av Eugène Schultz (født Schoulgin/Choulgine, 1871–1917) og Emilie (Nini) Gulbranson (1869–1942). Faren var professor i zoologi i St. Petersburg og Alexander Schultz vokste opp der og var ofte med faren på reiser.[7] Etter 1. verdenskrig og farens død i 1917, studerte Axel Schultz i Paris 1919-28, mye under Othon Friesz og Henrik Sørensen. Tilbake studerte han ved Statens kunstakademi 1935-37 under Jean Heiberg og Georg Jacobsen, der han utviklet et maleri av en ballettpike fra 1930-tallet med søsteren Irina (Irischa) som modell.
I 1938 reiste han på studieopphold i Italia, dit han også reiste senere med stipend og utstilling i Roma i 1955.[7]. Gjennombruddet kom i 1949 med utstillingen i Kunstnernes Hus, samt utstilling 1964 i Galleri Haaken. I 1955 ble han professor ved Statens kunstakademi og dets leder 1958-65. Blant elevene hans var Kåre Tveter, Frans Widerberg, Rolf Aamot og Odd Nerdrum.[8]
Etter at han ga seg ved kunstakademiet i 1965 malte han meget, og ble æresgjest på Salon d’Automne i Paris i 1969 og fikk ytterligere priser ved «Festival de la peinture» i Cagnes-sur-mer.[9] Schultz ble godt representert i Halvdan Hafstens samling, som ble gitt til Stavanger kunstmuseum, mens Nasjonalgalleriet har et tyvetall.
Schultz giftet seg i 1929 med Else Catharina Nygaard (1903–1998). De var foreldre til forfatteren Eugene Schoulgin (født 1941) og urologen Alexander Schultz (født 1946) ved Oslo universitetssykehus.[8] Familien oppholdt seg på Røa, Røros, Toscana og Provence.[10]