Alice Munro | |||
---|---|---|---|
Født | Alice Ann Laidlaw 10. juli 1931[1][2][3][4] Wingham[5][6][3] | ||
Død | 13. mai 2024[7] (92 år) Port Hope[8] | ||
Beskjeftigelse | Skribent,[9][10] manusforfatter,[11] romanforfatter,[12] novelleforfatter,[12] journalist[12] | ||
Utdannet ved | University of Western Ontario[13] | ||
Ektefelle | James Munro (1951–1972)[13] Gerald Fremlin (1976–2013) | ||
Nasjonalitet | Canada[5][2][14][15] | ||
Morsmål | Engelsk | ||
Språk | Engelsk[16][17][9][18] | ||
Medlem av | American Academy of Arts and Sciences Royal Society of Literature | ||
Utmerkelser | 22 oppføringer
Nobelprisen i litteratur (2013)[19]
Trillium Book Award (1990)[20] Order of Ontario (1994) Den internasjonale Booker-prisen (2009)[21] Ridder av Ordre des Arts et des Lettres (2010) National Book Critics Circle Award (1998) Marian Engel Award (1986)[22] WH Smith Literary Award (1995) PEN/Malamud Award (1997) Rea Award for the Short Story (2001)[23] O.-Henry-prisen (2006) Commonwealth Writers' Prize Molson-prisen (1990) Governor General's Award for English-language fiction (1968) (for: Dance of the Happy Shades And Other Stories) Governor General's Award for English-language fiction (1986) (for: The Progress of Love) Governor General's Award for English-language fiction (1978) (for: Who Do You Think You Are?) O.-Henry-prisen (2008) Fellow of the Royal Society of Literature (2002)[13] Scotiabank Giller-prisen (2004) (for: Runaway) Scotiabank Giller-prisen (1998) (for: The Love of a Good Woman) Atwood Gibson Writers' Trust Fiction Prize (2004) (for: Runaway) Lorne Pierce Medal (1993) | ||
Sjanger | Novelle | ||
Debuterte | 1950 | ||
Aktive år | 1950–2024 | ||
Notable verk | Too Much Happiness, Dear Life, Something I've Been Meaning to Tell You | ||
Påvirket av | John Updike | ||
IMDb | IMDb | ||
Alice Ann Munro (1931–2024) var en canadisk novelleforfatter, og regnet som en av de fremste forfatterne i verden i denne sjangeren. Fortellingene hennes dreier seg om mellommenneskelige forhold sett i et hverdagslig perspektiv. Selv om de fleste av hennes fortellinger utspiller seg i sørvestre Ontario, har hun et internasjonalt ry som novellist. De lett tilgjengelige og gripende fortellingene hennes gransker komplekse menneskelige sider på en tilsynelatende uanstrengt måte.[24]
Hun ble tildelt Nobelprisen i litteratur for 2013.
Alice Munro ble født i byen Wingham i Ontario i en familie som drev med oppdrett av fjørfe og sølvrev. Hun var datter av gårdbrukeren Robert Eric Laidlaw og læreren Anne Clarke Laidlaw. Alice begynte å skrive som tenåring. I 1949 begynte hun å studere engelsk ved University of Western Ontario. I 1950 – mens hun fortsatt var student – ga hun ut sin første novelle, The Dimensions of a Shadow. I studietiden arbeidet hun ellers som servitør, tobakksplukker og bibliotekar. I 1951 sluttet hun på universitetet og giftet seg med James Munro. Ekteparet bosatte seg i Vancouver i Britisk Columbia. De fikk to døtre, Sheila i 1953 og Jenny i 1957. I 1963 flyttet ekteparet til Victoria og startet firmaet Munro Books sammen. I 1966 fikk de sin tredje datter, Andrea.
Hennes første novellesamling, Dance of the Happy Shades, kom ut i 1968 og ble godt mottatt. Det samme året ble Alice Munro tildelt Governor General's Award for Fiction, den mest prestisjefylte litterære prisen i Canada. I 1971 ga hun ut Lives of Girls and Women, en samling sammenvevde fortellinger som ble utgitt som en roman.
Hun skilte seg fra James Munro i 1972 og vendte tilbake til Ontario. I 1976 giftet hun seg med geografen Gerald Fremlin. Paret bosatte seg på en gård utenfor Clinton i Ontario.
I 1978 ble Munros novellesamling Who Do You Think You Are? utgitt; i USA fikk den for øvrig tittelen The Beggar Maid: Stories of Flor and Rose. For denne boken vant Munro Governor General's Literary Award for andre gang. Fra 1979 til 1982 reiste hun rundt i Australia, Kina og Skandinavia. Gjennom 1980- og 1990-tallet gav Munro ut en novellesamling omkring hvert fjerde år. Disse ble stadig bedre mottatte, og Munro mottok både nasjonale og internasjonale utmerkelser for forfatterskapet sitt.
I 2002 utga hennes datter, Sheila Munro, sine barndomsminner, Lives of Mothers and Daughters: Growing Up With Alice Munro.
Fortellingene til Munro har ofte blitt publisert i anerkjente publikasjoner som The New Yorker, The Atlantic Monthly og tidsskriftene Grander Street og Mademoiselle, samt i The Paris Review.
Munros langnovelle The Bear Came Over The Mountain ble filmatisert av regissøren Sarah Polley, med blant andre Julie Christie i en av rollene. Filmen fikk tittelen Away From Her og ble godt mottatt ved Toronto internasjonale filmfestival i 2006.[trenger referanse]
Mange av Munros fortellinger finner sted i Huron County i Ontario. Denne sterke regionale ståsted er et av kjennetegnene til diktingen hennes. Mange sammenlikner Munro sine småbyfortellinger med fortellingene til amerikanske sørstatsforfattere. Liksom i forfatterskapet til William Faulkner og Flannery O'Connor står personene hennes ofte overfor dybde rotfestet vaner og tradisjonar. Munro sine personer reagerer likevel mindre intenst på dette enn motstykkene deres fra de amerikanske sørstatene. Særlig de mannlige personene hennes kan sies å være uttrykk for det dagligdagse, gjenkjennelige hverdagsmennesket, derimot er de kvinnelige karakterene hennes mer sammensatte. Mye av Munro sitt arbeid er eksempler på den litterære sjangeren kalt Southern Ontario Gothic. Munro har ofte blitt satt i klasse med noen av verdenslitteraturens største novellister; eksempelvis har den amerikanske forfatteren Cynthia Ozick kalt Munro for «vår tids Tsjekov».[25]
Et hyppig tema i arbeidene hennes — særlig i de tidlige verkene — har vært de vanskene en kvinne står overfor når hun vokser opp og skal komme overens med familien sin og det lille stedet hun har vokst opp i. I senere arbeid som i Hateship, Friendship, Courtship, Loveship, Marriage (2001) og i Runaway (2004) har hun flyttet fokus til børene som ligger på middelaldrende mennesker, til enslige kvinner og til de eldre. Det er et kjennetegn for arbeidene hennes at personene hun skriver om har en opplevelse eller åpenbarelse som belyser og gir mening til en hendelse.
Munros knappe og klare språk og hennes mestring av detaljer tilfører diktingen «en uvanlig presisjon», som Helen Hoy uttrykker det. Munros prosa avslører motsetningene i livet: «ironisk og seriøst på samme tid», «slagord som fromhet og ære sett opp mot brennende intoleranse», «spesiell, men ubrukbar kunnskap», «den dårlige smaken, hjerteløsheten, og gleden over at det er der». Fortellerstilen hennes sett det fantastiske ved siden av det ordinære, og disse to sidene understøtter hverandre på en måte som enkelt og liketil framkaller liv.
Originaltittel | Publ. | Norsk tittel | Publ. | Litterær form |
---|---|---|---|---|
Dance of the Happy Shades | 1968 | Noveller | ||
Lives of Girls and Women | 1971 | Roman | ||
Something I've Been Meaning to Tell You | 1974 | Noveller | ||
Who Do You Think You Are? (også publisert som The Beggar Maid) |
1978 | Tiggerpiken : fortellinger om Flo og Rose | 1982 | Noveller |
The Moons of Jupiter | 1982 | Noveller | ||
The Progress of Love | 1986 | Forunderlig er kjærligheten | 1988 | Noveller |
Friend of My Youth | 1990 | Noveller | ||
Open Secrets | 1994 | Den albanske jomfru og andre fortellinger | 1996 | Noveller |
Selected Stories | 1996 | Noveller i utvalg | ||
The Love of a Good Woman | 1998 | En god kvinnes kjærlighet | 2000 | Noveller |
Hateship, Friendship, Courtship, Loveship, Marriage (også publisert som Away From Her) |
2001 | Uvennskap, vennskap, forelskelse, forlovelse, ekteskap | 2004 | Noveller |
No Love Lost | 2003 | Noveller i utvalg | ||
Runaway | 2004 | Rømlingen | 2006 | Noveller |
Vintage Munro | 2004 | Noveller i utvalg | ||
The View from Castle Rock | 2006 | Utsikten fra Castle Rock | 2008 | Noveller |
Carried Away: A Selection of Stories | 2006 | Noveller i utvalg | ||
Too much happiness | 2009 | For mye lykke | 2010 | Noveller |
New Selected Stories | 2011 | Noveller i utvalg | ||
Dear Life | 2012 | Bare livet | 2013 | Noveller |
I Canada mottok Munro tre ganger utmerkelsen Governor General's Awards for English-language Fiction (det meste for noen forfatter), to ganger Giller Prize, og ellers Trillium Book Award og Canadian Booksellers Award. Internasjonalt har hun vunnet WH Smith Literary Award i Storbritannia, National Book Critics Circle Award og O. Henry Award for sin vedvarende kvalitet i novellekunsten i USA, ellers PEN/Malamud Award for ypperlig novelleskriving, Rea Award for the Short story og Libris Award. Hun mottok også Canada-Australia Literary Prize og Commonwealth Writers Prize for regionen Canada og Karibia.
I 1986 fikk Alice Munro utmerkelsen Marian Engel Award for forfatterskapet sitt. I 1993 ble hun hedret med Royal Society of Canadas Lorne Pierce Medal, og i 1992 utnevnt til utenlandsk æresmedlem i American Academy of Arts and Letters.
Munro mottok Scotiabank Giller Prize i 2004 for novellesamlinga Runaway. Det var andre gangene hun fikk denne prisen, den første fikk hun i 1998 for The Love of a Good Woman. The Love of a Good Woman ble også utvalgt som kandidat i Canadian Broadcasting Corporation (Det kanadiske kringkastingsselskapet) sin 2004-utgaver av Canada Reads (et radio- og fjernsynsprogram i CBS, Battle of the Books), hvor samlingen ble «forsvart» av operasangeren Measha Brueggergosman.
Munro mottok Medal of Honor for Literature fra U.S. National Arts Club i februar 2005. Prisen er en årlig utmerkelse til et samlet ypperlig forfatterskap, og ble gitt til Munro ved en seremoni i New York, ledet av forfatteren Russell Banks med bidrag av den forrige vinneren, Margaret Atwood og forfatteren Michael Cunningham CBCNews 3. februar 2005. Besøkte 5. august 2008.