| Ane Hjort Guttu | |||
|---|---|---|---|
| Født | 1971[1] Oslo, Norge | ||
| Beskjeftigelse | Filmskaper, professor | ||
| Nasjonalitet | Norsk | ||
| Kjente verk | The Lost Dreams of Naoki Hayakawa, Tiden går, Uten tittel (byen om natta), De rike bør bli enda rikere, Frihet forutsetter at noen er fri. | ||
| Innkjøpt | KODE Bergen, FRAC Bretagne, Malmö Art Museum, Henie Onstad kunstsenter, Oslo Lufthavn AS, Telenor Art Collection, Haugar Vestfold Art Museum | ||
| Off. nettsted | anehjortguttu | ||
Ane Hjort Guttu (født 1971) er en norsk kunstner og filmskaper basert i Oslo. Hun arbeider innenfor en rekke medier, men har de siste årene konsentrert seg om film og videoarbeider som spenner fra undersøkende dokumentar til poetisk fiksjon. Tilbakevendende tema i hennes arbeid er forholdet mellom frihet og makt, økonomi og det offentlige rom, sosial endring og muligheten for handling. Mellom 2011 og 2016 regisserte hun ulike portrettfilmer der en sentral konflikt dukker opp igjen og igjen: en enkeltperson som kjemper for å kunne håndtere undertrykkende samfunnsstrukturer. Guttu er også en aktiv skribent og kurator samt professor ved Kunsthøgskolen i Oslo.
Nylige separatutstillinger (pr 2018) inkluderer Films, Tromsø Kunstforening 2018, Møbler er ikke bare møbler, Fotogalleriet Oslo (2017), eating or opening a window or just walking dully along, Bergen Kunsthall, Bergen (2015), Time Passes, South London Gallery, London (2015).
Nylige gruppeutstillinger (pr 2018) inkluderer Workflow, CC Sint Niklaas, Belgia; Kampen om Grønland, Interkulturelt Museum, Oslo; More for Less, A4 Arts Foundation, South-Africa (2018); The Long Dream of Waking; Govett-Brewster Art Gallery, New Zealand (2017); OFF Biennale: Gaudiopolis 2017 – The City of Joy, Hungary (2017); The 8th Climate (What Does Art Do?), 11th Gwangju Biennale, South Korea (2016), The Shadow of War. Art and Politics in Norway 1915–2015, Kunstnernes Hus, Oslo (2015), Where Angels Fear To Tread, 19th Biennale of Sydney, Sydney (2014).
Guttus arbeider har også blitt vist i en rekke filmfestivaler og kunstinstitusjoner, blant annet MoMA’s Doc Fortnight; Sonic Acts Academy, Amsterdam; Kunstverein München; Beursschouwburg, Brussel; Kasseler Dokfest; Docpoint Helsinki; Gothenburg Film Festival; International Film Festival Rotterdam; CPH:DOX, Copenhagen; Nordisk Panorama, Malmö; Tate Liverpool and Haus der Kulturen der Welt, Berlin.
I 2015 var hun nominert til Lorck Schives kunstpris.[2]