Bakkantinnene
Penthevs’ død
orig. Βάκχαι
Forfatter(e)Evripides
SpråkGammelgresk
SjangerTragedie
Utgitt405 f.Kr.

En Dionysosfeiring, en «bakkanale» etter gudens romerske navn «Bacchus». Paul Cezanne, ca 1880

Bakkantinnene (gresk: Βάκχαι, Bakchai) er en tragedie av den greske dramatikeren Evripides. Stykket ble først framført etter Evripides død, under Dionysiafestivalen år 406 f.Kr.. Stykket ble skrevet i Evripides siste år, mens han var tilknyttet hoffet til Arkelaus I av Makedonia.

Personer

Handling

Den unge vinguden Dionysos vender tilbake til sin fødeby Theben etter å ha etablert en kult til sin ære i østerlandene. I sitt følge har han et kor av bakkantinner. Hans mor Semele ble mistrodd av sin familie da hun hevdet at Zevs var far til hennes barn, og Dionysos ønsker nå å gjenopprette hennes ære, vise sin guddommelighet, og kreve tilbørlig hengivelse fra thebenerne. Siden vil han underlegge seg hele Hellas.

I byen hersker Dionysos' fetter Pentheus, mens Dionysos mostre er smittet av guddommelig galskap og bedriver rituell dyrking av den nye guden ute i fjellene. Pentheus avviser den nye troen, arresterer Dionysos, som utgir seg for å være prest i sin egen kult, og forsøker å stoppe de ekstatiske kvinnene. Pentheus' forfølgelse av Dionysosdyrkingen er imidlertid ambivalent, og han kler seg ut som en kvinne for å spionere på kvinnenes ritualer. Kvinnene oppdager ham, og i den tro at han er en løve, river de ham i sønder, lem for lem. Da dette blir oppdaget, drives de fra byen, og Dionysos står tilbake som historiens seierherre.

Dramaet som historisk kilde

Stykket, og særlig dets prolog, er den mest utførlige kilde til kunnskap om Dionysos som kultgud, og om ekstaser, Dionysia, som utspilte seg innenfor de dionysiske mysteriers kult.

I Norge

Kilder

Eksterne lenker

Wikisource har originaltekst relatert til denne artikkelen: