Pund | |||
---|---|---|---|
Land | Storbritannia | ||
Delt i | 100 pence (p) (entallsform: penny) | ||
Valutakode | GBP | ||
Mynter | 1 penny, 2 pence, 5 pence, 10 pence, 20 pence, 50 pence, 1 pund og 2 pund | ||
Sedler | 1 (bare Kanaløyene og Skottland), 5, 10 og 20 pund | ||
Sentralbank | Bank of England |
Britiske pund (offisielt navn: Pound Sterling) er offisiell valuta i Storbritannia. Et pund er delt i 100 pence. I daglig tale blir pund ofte kalt for quid.
Under den angelsaksiske tiden ble små sølvmynter kalt «sceats» brukt i handel. Disse var påvirket av frisiske mynter og veide ca. 1,3 gram.
Kong Offa av Mercia (ca. 790 e.Kr.) introduserte en sølvmynt som veide rundt 1,5 gram. 240 av disse ble laget av et mål for sølv kalt «Tower pound», som tilsvarte ca. 373,9 gram.
I 1526 ble standarden forandret til Troy pound som tilsvarer 373,242 g.
Som valutaenhet kommer ordet pund fra verdien av et pund (masse) fint sølv kjent som sterlingsølv.
Sterling (med penny som valutaenhet i stedet for pund) ble først introdusert som engelsk valuta av kong Henrik II i 1158, selv om navnet sterling ikke ble vanlig før senere. Ordet sterling kommer fra det gamle franske ordet esterlin som ble oversatt til stiere i gammel engelsk.
Egentlig ble ordet sterling brukt om en sølvpenny som var verdt 1/240 av et pund. Opprinnelig hadde en slik sølvpenny litt mindre kjøpekraft enn et moderne pund, altså blir nå pund brukt som den vanlige valutaenheten i stedet, som følge av inflasjon.
Sterling-pundet, etablert mellom 1560-61 av Elisabeth I og hennes rådgivere, blant dem da særlig Thomas Gresham, brakte ro til det finansielle kaoset i Tudor England som var forårsaket av inflasjonen mellom 1543-51. Det var den såkalte "store degraderingen" av myntpregingen, som hadde ført til inflasjonen. I henhold til den franske historikeren Fernand Braudel hadde en penny i 1551 sunket ned til 1/3 sølv i forhold til tidligere innhold.
XE.com: | AUD CAD CHF EUR JPY NOK USD |