Claffo | |||
---|---|---|---|
Født | 5. århundre | ||
Død | 6. århundre Rugiland | ||
Beskjeftigelse | Monark | ||
Far | Gudeoc[1] | ||
Barn | Tato[1] Zucchilon (?)[1] |
Claffo (Claffone, død etter 500)[2] var konge over langobardene i Det langobardiske kongerike i andre halvdel av det femte århundre. Han etterfulgte sin far Gudeoc og de tilhørte det letingiske dynasti som var oppkalt etter Gudeocs farfar Lethu.
Langobardene var et germansk folkeslag som var på vandring sørover og østover i Europa tidlig i folkevandringstiden. De nevnes allerede hos den romerske historikeren Tacitus i hans bok Germania fra 98 e. Kr. og de ble av ham betegnet som dyktige krigere.[3]
På Claffos tid hadde langobardene migrert fra Sør-Skandinavia eller Nord-Tyskland langs Elben og bosatt seg i et område som var forlatt av rugierne i den romerske provinsen Noricum i det nåværende Østerrike. Vi kjenner lite til hans liv. Den mest utførlige primærkilden, Paulus Diaconus' Langobardernes historie, skriver: «Imidlertid døde Gudeoc, hvem hans Søn Claffo fulgte. Da også denne var død, blev hans Søn Tato den syvende konge.»[4]
I tillegg til sønnen Tato som ble konge etter ham skal Claffo også ha hatt en sønn ved navn Zuchilo (Zuchilon)[5] eller Uniches.[6] Zuchilos sønn Wacho skal senere ha gjort ende på Tato og latt seg utrope til konge.[7]