| Derek Walcott | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Født | 23. jan. 1930[1][2][3][4] Castries | ||
| Død | 17. mars 2017[5][2][3][4] (87 år) Cap Estate[6] | ||
| Beskjeftigelse | Lyriker, dramatiker, skribent,[7] prosaforfatter | ||
| Utdannet ved | University of the West Indies University of London | ||
| Ektefelle | Fay Moston Margaret Maillard Norline Metivier | ||
| Søsken | Roderick Walcott (tvilling) | ||
| Nasjonalitet | Saint Lucia | ||
| Morsmål | Engelsk | ||
| Språk | Engelsk[8][9][10] | ||
| Utmerkelser | 14 oppføringer
Nobelprisen i litteratur (1992)[11][12]
Guggenheim-stipendiet[13] The MacArthur Fellows Program Offiser av Den britiske imperieordenen[14] Cholmondeley Award Queen’s Gold Medal for Poetry PEN Oakland/Josephine Miles Literary Award Musgrave Medal Preis der Stadt Münster für Europäische Poesie (2013) Anisfield-Wolf Book Award (2004) Æresdoktor ved universitetet i Alcalá de Henares (1994)[15] Fortjenstordenen[16] T. S. Eliot Prize Heinemann Award | ||
| Notable verk | Omeros, Dream on Monkey Mountain, The Capeman | ||
| Påvirket av | Czesław Miłosz, T.S. Eliot, Ezra Pound, Robert Lowell, Elizabeth Bishop | ||
| IMDb | IMDb | ||
| Signatur | |||
 | |||
|
| Nobelprisen i litteratur 1992 |
Derek Alton Walcott (født 23. januar 1930 i Castries, død 17. mars 2017 ved Gros-islet[17]) var en sanktlusiansk lyriker, forfatter og kunstner. Han ble tildelt nobelprisen i litteratur for 1992.
Walcott ble, sammen med tvillingbroren Roderick, født i Castries.[18] Han gikk på St. Mary's College på hjemøya og studerte ved University of the West Indies på Jamaica.
Etter å ha fått sitt første dikt på trykk i en sanktlusiansk avis fjorten år gammel,[19] utga Walcott i 1948 sin første diktsamling, den privat trykte 25 Poems.[20] I 1953 flyttet han til Trinidad og Tobago. Der arbeidet han som kunst- og teaterkritiker og i 1959 grunnla han Trinidad Theatre Workshop.
Etter ytterligere et par utgivelser fikk han i 1962 gjennombrudd med diktsamlingen In a Green Night,[18] der han tar opp karibisk tematikk og historie, kolonitiden og dens ettervirkninger.[19] I 1971 mottok han teaterprisen OBIE Award for skuespillet Dream on Monkey Mountain.[19] Det selvbiografiske diktet Another Life fra 1973 og hans karibiske versjon av Illiaden, Omeros fra 1990, nevnes som hovedverk.[19][21] Han mottok T. S. Eliot Prize for White Egrets (utgitt 2010).[22]
Walcott ble tildelt Nobelprisen i litteratur for 1992. Svenska Akademin begrunnelse var at han fikk prisen «for en diktning med stor lyskraft, båret av en historisk visjon som har vokst ut av et flerkulturelt engasjement».[23]
Walcott var tilknyttet Boston University, der han har undervist i poesi og drama, og i 1981 grunnla Boston Playwright's Theatre.[24] I 2009 ble han professor ved University of Alberta[25] og året etter ved University of Essex i Storbritannia.[26]
Han har mottatt en rekke utmerkelser og priser, inkludert Cholmondeley Award (1969),[27] The MacArthur Fellows Program (1981),[28] Queen's Gold Medal for Poetry (1988)[29] og Griffin Poetry Prize (2015).[30]
I 1972 ble han utnevnt til offiser av Order of the British Empire for sin innsats for litteratur og drama på Saint Lucia.[31] Han ble tildelt Order of the Caribbean Community i 1992.[32] I 2016 ble Walcott utnevnt til kommandørridder av Order of Saint Lucia.[33] Han fikk dermed rett til å føre tiltaleformen sir foran sitt navn.[34]