Eckersbergs gate | |||
---|---|---|---|
![]() Østover fra Thomas Heftyes gate | |||
Basisdata | |||
Navn | Eckersbergs gate (2–63B) | ||
Land | Norge | ||
Bydel | Frogner | ||
Kommune | Oslo | ||
Kommunenr | 0301 | ||
Navngivning | 1879 | ||
Navnebakgrunn | Maleren Johan Fredrik Eckersberg | ||
Tilstøtende | Nobels gate, Hafrsfjordgata, Erling Skjalgssons gate, Thomas Heftyes gate, Frognerveien, Gimleveien, Gyldenløves gate, Amaldus Nielsens plass | ||
| |||
![]() Eckersbergs gate 59°55′12″N 10°42′20″Ø | |||
Eckersbergs gate (13A–63B, 2–32) er en gate på Frogner i Oslo. Den er oppkalt etter maleren Johan Fredrik Eckersberg, og fikk navnet sitt i 1879. Gaten begynner i Hafrsfjordgata (ved Villa Otium), går deretter østover og får en liten knekk i det den passerer Thomas Heftyes gate, før den går mot nordøst etter at den har krysset Frognerveien. Eckersbergs gate slutter i Amaldus Nielsens plass (Vestkanttorvet).
Bebyggelsen vest for Frognerveien består i hovedsak av leiegårder fra 1890-tallet. Mellom Frognerveien og Vestkanttorvet har gaten en blanding av villaer og leiegårder.
Nr | Bilde | Beskrivelse |
---|---|---|
2 | ![]() |
Bygård (ark. Sigurd Gulbransen) byggemeldt 1897 for byggmester Emil Ruud, som samtidig fikk oppført nr. 4 samt Gimleveien 22. Fire etasjer i pusset tegl. Symmetrisk komposisjon der midtpartiet er trukket litt ut.[1][2] |
4 | ![]() |
Bygård (ark. Sigurd Gulbransen) byggemeldt 1897 for byggmester Emil Ruud. Nærmest identisk med den samtidig oppførte nr. 2, men har en annen farge.[3] Listeført.[4] |
6 | ![]() |
Leiegård på hjørnet ved Gimleveien (arkitekt og byggmester Alfred Køhn) byggemeldt 1899 for Anton Sørby. Fire etasjer samt loftsetasje, hovedsakelig i gul tegl. Brukket hjørne. Karnappaktige utbygg mot Eckersbergs gate.[5] Listeført.[6] |
8 |
Listeført bygård oppført 1903.[7] | |
10 | ![]() |
Leiegård (ark. Matheus Mosgaard) oppført 1898–99 for F. J. Paulsen. Fire etasjer i pusset tegl. Symmetrisk fasade med unntak av inngangspartiet.[8] Listeført.[9] |
12 | ![]() |
Dette bolighuset i to etasjer er tegnet av Nicolai Beer og oppført 1936. Det henger sammen med 12B (av samme arkitekt, fra året før) og Frognerveien 43 (også av Beer, 1936).[10] Listeført.[11] |
13 | ![]() |
Leiegård (ark. Carl Aaman) byggemeldt 1898 for S. Lundstrøm. Fem etasjer i pusset tegl. Det var pensjonat her fra 1913, men per 2016 har gården selveierleiligheter.[12][13] Listeført.[14] |
14 | ![]() |
Villa (ark. Henrik Nissen, assistert av Henning Astrup) oppført 1896 for murmester Johan Johnsen. Asymmetrisk komposisjon med pusset fasade. Her var i en årrekke «Bokhuset» til Damms antikvariat.[15][16] Listeført.[17] |
15 | Hjørnegård ved Erling Skjalgssons gate (ark. Oscar Dehkes) byggemeldt 1898. Fire etasjer i pusset tegl.[18] Listeført.[19] | |
16 | ![]() |
Murvilla (ark. Karl Høie) oppført 1902 for Paul Holst Borgen, far til Johan Borgen, som bodde her 1903–09 (og deretter i Holtegata 14). To etasjer i pusset tegl. Ominnredet til tomannsbolig 1980. Kongen Befaler-huset.[20][16] Listeført.[21] |
17 | ![]() |
Leiegård (ark. Sigurd Gulbransen) byggemeldt 1898 for Edvard Refsum. De to fikk samtidig oppført nr. 19, som siden er revet. Fire etasjer i gul tegl med kvaderpuss i første. Symmetrisk komposisjon (unntatt inngang til portrom) med karnapputbygg på hver side av den sentrale trappeoppgangen.[22] Listeført.[23] |
18A | ![]() |
Villa (ark. Lorentz Christian Wagle) oppført 1906.[24] 2 1/2 etasje med pusset fasade. Listeført.[25] |
18B | ![]() |
Villa (ark. Jan Inge Hovig) oppført 1966 for Alex Hegard. To etasjer i armert betong med fasader av naturbetong. Påbygget taketasje med glasstak (ark. Kristian Biong d.y.) 1990.[26][16] |
18C | ![]() |
Bygård oppført 1917. To etasjer med pusset fasade samt mansardetasje. Vernet etter Plan- og bygningsloven.[27] |
19 | ![]() |
Her stod tidligere en bygård tegnet av Sigurd Gulbransen og oppført for Edvard Refsum. Den er revet og erstattet med en boligblokk i seks etasjer.[22] |
20 | ![]() |
Listeført murvilla i to etasjer oppført 1917.[28] Her holdt Pakistans ambassade til tidligere. |
21 | ![]() |
Listeført bygård (ark. Carl Michalsen) oppført ca. 1900 på hjørnet ved Thomas Heftyes gate.[29] Fire etasjer med pusset fasade samt loftsetasje. Karakteristisk hjørnetårn og risalitter langs begge gateløpene. |
22 | ![]() |
Murvilla (ark. Morten Wagle) oppført 1910.[30] Listeført.[31] |
23 | ![]() |
Listeført bygård oppført 1900–01.[32] Fire etasjer med pusset fasade samt loftsetasje. Enkel nyrenessanse. |
24 | Her lå tidligere Politiskolens hybelhus (ark. Marius Finstad Leyell, 1898). Nå: Frittliggende boligblokk (ark. Krystyna Zennegg) oppført 2005. Fire etasjer og inntrukket toppetasje samt takterrasse og takoverbygg. Modernistisk bygg med hvit tegl og store vindusflater i fasaden.[16][33] | |
27 | ![]() |
Leiegård (ark. Eduard Carlén) byggemeldt 1898 for byggmester Jørgen Olsen. Fire etasjer i pusset tegl.[34] Listeført.[35] |
29 | ![]() |
Leiegård (ark. Eduard Carlén) byggemneldt 1898 for byggmester Jørgen Olsen. Fire etasjer i pusset tegl. Senere delvis utbygget loftsetasje, og første etasje er ombygget til butikkdrift, For øvrig ganske lik den samtidig oppførte nr. 27.[36] Listeført.[37] |
30–32 | ![]() |
I nr. 30 ble det oppført en leiegård tegnet av Einar Raaum i 1896,[38] og det stod i 1940 et trehus i nr. 32, på hjørnet ved Amaldus Nielsens plass.[39] Dagens boliggård ble tegnet av Jens Gjedde-Dahl og oppført i 1972.[38] |
31 | ![]() |
Leiegård på hjørnet ved Gimleveien (ark. Sigurd Gulbransen) oppført 1898–99 for bl.a. malermester Aamaal. Fire etasjer i rød tegl med pussflater. Brukket hjørne med balkonger. Skadet i Filipstad-ulykken i 1943 og satt i stand i etterkant.[40] Listeført.[41] |
33 | ![]() |
Hjørnegård (ark. Carl Konopka) ved Gimleveien oppført 1898–99 for Carl og Søren Pedersen, som Konopka hadde mange oppdrag for. Fire etasjer i gul tegl, kvaderpuss i første. Brukket hjørne med balkonger.[42] Listeført.[43] |
35 | ![]() |
Leiegård (ark. Carl Konopka) ved Gimleveien oppført 1898–99 for Carl og Søren Pedersen. Fire etasjer i pusset tegl (kvaderpuss i første). Loftsetasjen er bygget ut til boliger senere.[44] Listeført.[45] |
37 | ![]() |
Leiegård (ark. Frithjof Lykke-Enger) oppført 1936.[46] Fem etasjer med pusset fasade. Funkis. Listeført.[47] |
39 | ![]() |
Leiegård (ark. Georges Heinecke) byggemeldt 1896 for byggmester Johan Olsen, som tidligere hadde fått oppført nr. 41 samt Frognerveien 42 (ark. Carl Aaman). Fire etasjer i pusset tegl. Inngang til portrom er asymmetrisk plassert, ellers symmetrisk fasade.[48] Listeført.[49] |
41 | Hjørnegård ved Frognerveien (ark. Carl Aaman) byggemeldt 1894 for byggmester Johan Olsen, som samme år lot oppføre nabogården Frognerveien 42 (også tegnet av Aaman). Fire etasjer i pusset tegl. Brukket hjørne. Skadet i Filipstad-ulykkenog restaurert i etterkant. Etter krigen har det vært fargehandel på hjørnet.[50][16] Listeført.[51] | |
43 | ![]() |
Leiegårdsvilla (ark. Halfdan Berle) byggemeldt 1902 for Sigvart Bakke, som samtidig lot oppføre nabohuset nr. 45, også av Berle. Pusset tegl i to fulle etasjer samt tredjeetasje under mansardtak. Luksuriøst preg.[52][16] Listeført.[53] |
45 | Leiegårdsvilla (ark. Halfdan Berle) byggemeldt 1902 for Sigvart Bakke, jf. den samtidige nr. 43. Senere tilbygg i 1919 og 1985.[54][16] Listeført.[55] | |
47 | Murvilla (ark. Halfdan Berle) oppført 1916. To etasjer i rød tegl.[16] Vernet etter Plan- og bygningsloven.[56] | |
55 | ![]() |
Leiegård i 3 etasjer (ark. Blakstad & Munthe-Kaas) fra 1929.[46] Listeført.[57] |
57 | ![]() |
Frittliggende bygning (ark. Kristofer Lange) i 3 etasjer oppført 1928[46] som sammen med nr. 59, 61 og 63 samt flere hus i nabogatene inngår i Langgaardsløkken. Listeført.[58] |
59 | Frittliggende bygning (ark. Kristofer Lange) i 3 etasjer oppført 1928–30.[59] Inngår i Langgaardsløkken. Listeført.[58] | |
61 | Frittliggende bygning (ark. Kristofer Lange) i 3 etasjer oppført 1928–30.[59] Inngår i Langgaardsløkken. Listeført.[58] | |
63 | ![]() |
Frittliggende bygning (ark. Kristofer Lange) i 3 etasjer oppført 1928–30.[59] Inngår i Langgaardsløkken. Listeført.[58] |
<ref>
-tagg; ingen tekst ble oppgitt for referansen ved navn KMS_Eckersberg_18