| Filmfestivalen i Cannes | |||
|---|---|---|---|
 | |||
 | |||
| Tidspunkt | Mai | ||
| Grunnlegger(e) | Jean Zay | ||
| Grunnlagt | 1946 | ||
| Frekvens | Årlig | ||
| Type | Årlig filmfestival, arrangement | ||
| Nettsted | https://www.festival-cannes.com | ||
Filmfestivalen i Cannes er en filmfestival som har blitt avholdt årlig i feriebyen Cannes, sør i Frankrike, siden 1946 med noen få unntak.
På grunn av det store mediasøkelyset, blir festivalen gjestet av mange filmstjerner og er et populært sted for filmprodusenter som vil skape blest rundt sine nye filmer, og selge dem til distributørene som kommer fra alle verdenshjørner.
Den mest prestisjebetonte prisen utdelt i Cannes er Palme d'Or (Gullpalmen) for beste film; det hender en gang i blant at den blir delt mellom flere filmer samme år. Festivaljuryen, satt sammen av en liten gruppe internasjonale personligheter i industrien, gir også ut flere priser, deriblant Grand Prix (den nest mest prestisjetunge prisen).
Så tidlig som 1938 begynte den franske undervisnings- og kulturminister Jean Zay å planlegge for den første filmfestivalen i Cannes. Blant filmene som var planlagt vist, var den amerikanske Trollmannen fra Oz. Men på grunn av andre verdenskrig ble det ikke virkeliggjort før i 1946. Grunnen til at man ville skape en stor internasjonal filmfestival, var for å konkurrere ut den daværende største filmfestivalen i Venezia, som ble styrt av fascister og nazister.
På den første filmfestivalen i 1946 vist man blant annet filmer som Rom – åpen by av Roberto Rossellini, Gilda av Charles Vidor, Notorious av Alfred Hitchcock og den svenske Iris och löjtnantshjärta av Alf Sjöberg.[1]
Etter krigen var det ikke lenger noe politisk poeng å motvirke filmfestivalen i Venezia, og man la etterhvert om tidspunktene slik at de to festimalene ikke skulle kollidere tidsmessig.
Fra 20. september 1946 har så filmfestivalen rullet årvisst, med få unntak. I 1938 og 1940 bortfalt den på grunn av finansieringsproblemer. Under student- og arbeiderstreikene i mai 1968 ble festivalen avbrutt den 19. mai, da flere regissører sluttet opp om revolten.[2] Kvelden før hadde Louis Malle gått ut av juryen. Malle, François Truffaut, Claude Berri, Jean-Gabriel Albicocco, Claude Lelouch, Roman Polański og Jean-Luc Godard trengte seg inn i storsalen i Palais des Festivals og krevde avbrytelse av forestillingen som en markering av solidaritet med de streikende arbeidere og studenter. Aksjonen ble vurdert som et svar på at Henri Langlois kort før var blitt avsatt som direktør fra Cinémathèque française.
Gullpalmen tilkom festivalen først i 1955.
