Forsvarsdepartementet Department of Defense | |||
---|---|---|---|
Type | Forsvarsdepartement | ||
Grunnlegger(e) | Harry S. Truman | ||
Virkeområde | USA | ||
Etablert | 10. august 1949[1] | ||
Hovedkontor | The Pentagon[2] | ||
Undergrupper | Armé-, Marine- og Flyvåpendept. | ||
Underlagt | USAs føderale myndigheter | ||
Ansatte | 3,23 mill. (2009)[3] | ||
Jurisdiksjon | USA | ||
Nettsted | www.defense.gov (en)[4] | ||
Erstatter | Krigsdepartementet, Marinedepartementet | ||
USAs forsvarsdepartement 38°52′16″N 77°03′21″V |
Forsvarsdepartementet (engelsk Department of Defense) er et departement i den amerikanske regjeringen. Departementet har ansvar for landets forsvar og administrerer det amerikanske militærvesenet. Forsvarsdepartementet ledes av en sivil statsråd utnevnt av den amerikanske presidenten og har sitt hovedkvarter i The Pentagon.
Forsvarsdepartementet ble vedtatt opprettet 26. juli 1947 etter en mangeårig debatt om rivalisering mellom forsvarsgrenene. Det ble opprettet ved å samle Krigsdepartementet, Marinedepartementet og Flyvåpendepartementet i ett felles departement. Departementet fikk opprinnelig navnet National Military Establishment, men dette ble endret i 1949 fordi den engelske forkortelsen NME hadde den uheldige uttalelsen enemy («fiende» på norsk).
Forsvarsdepartementet består idag av forsvarsgrenene Armeen, Marinen, Marinekorpset og Flyvåpenet, samt en rekke halvmilitære eller sivile etater og kontorer. Forsvarsgrenene er fortsatt organisert i egne departementer (Marinen og Marinekorpset er begge underlagt Marinedepartementet), med hver sin minister som rapporterer direkte til forsvarsministeren.
USAs forsvarsminister | |
USAs viseforsvarsminister | |
USAs forsvarssjef | |
USAs viseforsvarssjef | |
Forsvarssjefens underoffiser |
Department of the Army | U.S. Army | 1775 | |||
---|---|---|---|---|---|
Department of the Navy | U.S. Navy | 1775 | |||
U.S. Marine Corps | 1775 | ||||
Department of the Air Force | U.S. Air Force | 1947 | |||
U.S. Space Force | 2019 |
Emblem | Hovedkommando | Etbl. | Hovedkvarter |
---|---|---|---|
Africa Command | 2008 | Tyskland | |
Central Command | 1983 | Florida | |
European Command | 1952 | Tyskland | |
Indo-Pacific Command | 1947 | Hawaii | |
Northern Command | 2002 | Colorado | |
Southern Command | 1963 | Florida | |
Space Command | 2019 | Colorado (midl.) | |
Cyber Command | 2018 | Maryland | |
Special Operations Command | 1987 | Florida | |
Strategic Command | 1992 | Nebraska | |
Transportation Command | 1987 | Illinois |
Emblem | Direktorat | Etbl. |
---|---|---|
Defense Advanced Research Projects Agency | 1958 | |
Defense Commissary Agency | 1990 | |
Defense Contract Audit Agency | 1965 | |
Defense Contract Management Agency | 2000 | |
Defense Counterintelligence and Security Agency | 1972 | |
Defense Criminal Investigative Service | 1982 | |
Defense Finance and Accounting Service | 1991 | |
Defense Information Systems Agency | 1960 | |
Defense Intelligence Agency | 1961 | |
Defense Logistics Agency | 1961 | |
Defense Security Cooperation Agency | 1971 | |
Defense Technical Information Center | 1945 | |
Defense Threat Reduction Agency | 1998 | |
Missile Defense Agency | 2002 | |
National Geospatial-Intelligence Agency | 1996 | |
National Reconnaissance Office | 1961 | |
National Security Agency | 1952 | |
Pentagon Force Protection Agency | 2002 |
Den amerikanske presidenten er militærvesenets øverstkommanderende. Kommandolinjen går fra presidenten, via forsvarsministeren, til regionale kommandoer ledet av fire-stjerners offiserer som kommanderer alle amerikanske styrker i sin region. Sjefen for Den militære sjefsnemnd, sjefene for forsvarsgrenene og ministrene for militærdepartementene inngår ikke i kommandolinjen.
I krigstid har Forsvarsdepartementet også kontrollen over Kystvakten, som vanligvis tilhører det amerikanske Sikkerhetsdepartementet. Dette har imidlertid ikke skjedd siden andre verdenskrig.
Forsvarsdepartementets årlige budsjett er rundt 375 milliarder dollar,[når?] men dette beløpet inkluderer ikke ekstrabevilgninger som Kongressen vedtar flere ganger gjennom året. I tillegg kommer store deler av det nasjonale etterretningsbudsjettet, som er et selvstendig budsjett som holdes hemmelig.
Departementet har rundt tre millioner ansatte; 2,3 millioner militære tjenestemenn og 700 000 sivilt ansatte.