Denne artikkelen mangler kildehenvisninger, og opplysningene i den kan dermed være vanskelige å verifisere. Kildeløst materiale kan bli fjernet. Helt uten kilder. (10. okt. 2015)

Fristaden Danzig (tysk Freie Stadt Danzig, polsk Wolne Miasto Gdańsk) var to ganger navnet på byen Gdańsk (da kjent under navnet Danzig), som på grunn av sin strategiske betydning ble erklært som fristad.

1809–1814

Dette skjedde første gang under Napoleonskrigene da byen var okkupert av Frankrike. Napoleon erklærte byen og den nærmeste omegnen som Fristaden Danzig 9. september 1809. Dette området var helt og holdent tidligere prøyssisk område. Etter Napoleons mislykkede angrep og felttog i Russland vinteren 1812 frigjorde tsarens armé Danzig i 1813, og året etter ble byen etter Wienerkongressen gjenforent med Preussen.

1920–1939

Etter første verdenskrig bestemte Versaillestraktaten at Danzig skulle bli en fristad under Folkeforbundets overhøyhet. Byen hadde nesten bare tysk befolkning (rundt 96 %), men den nye polske staten gjorde likevel krav på byen, for å sikre seg fri tilgang til Østersjøen, noe landet hadde blitt lovet av de allierte på grunnlag av Woodrow Wilsons «Fjorten punkter». Statusen som fristad ble et kompromiss, som innbyggerne likevel var svært misfornøyde med.

Fristaden inkluderte ikke bare selve Danzig, men også byene Zoppot (Sopot), Tiegenhof (Nowy Dwór Gdański), Neuteich (Nowy Staw) samt rundt 252 landsbyer og 63 småsteder. Fristaden dekket et areal på 1 966 kvadratkilometer, noe som gjorde den rundt dobbelt så stor som den tidligere såkalte fristaten etablert av Napoleon.

Byen var i tollunion med Polen og underlagt polske lover innen økonomi. Samarbeidet med Polen var likevel svært vanskelig. Særlig var bestemmelsen om at Polen skulle ha et militært transittdeponi på Westerplatte konfliktfylt. Etter at nasjonalsosialistene kom til makten i Tyskland i 1933, blusset det opp anti-polske stemninger i Danzig etter nasjonalsosialistenes initiativ. Samme år fikk det tyske nasjonalsosialistiske partiet NSDAP 38 % av stemmene i Danzigs Volkstag. Byens polakker (i første rekke polske tjenestemenn) og polske organisasjoner ble forfulgt, og «Zurück zum Reich» («Tilbake til riket») ble det dominerende slagordet som ble brukt i propagandaen blant byens tyske innbyggere. Størsteparten av byens befolkning ønsket at Danzig ble tilbakeført til Tyskland.

Det valgte parlamentet Volkstag, særlig under ledelse av senatspresidenten fra 23. november 1934, Arthur Greiser, og regjeringen i fristaden gikk inn for gjenforening med Tyskland, noe som skjedde i forbindelse med felttoget i Polen i 1939, som blant annet ble innledet med slaget om Westerplatte, og den andre fristadens historie tok slutt med den tyske besettelsen.

Området ble av det nasjonalsosialistiske Tyskland fra 2. november 1939 innlemmet i det administrative området Danzig-Westpreussen og var hovedstad for dette.

Regjeringssjefer (1920 – 1939) / Statssjef (1939)

Nr	Bilde	Navn (født-død)	Start	Sluttet	Parti	Regjering
President for Danzigs senat
1		Heinrich Sahm (1877-1939)	6. desember 1920	10. januar 1931	Partiløs	Sahm I Sahm II Sahm III
2		Ernst Ziehm (1867-1962)	10. januar 1931	20. juni 1933	DNVP	Ziehm
3		Hermann Rauschning (1887-1982)	20. juni 1933	23. november 1934	NSDAP	Rauschning
4		Arthur Greiser (1897-1946)	23. november 1934	23. august 1939	NSDAP	Greiser
President
5		Albert Forster (1902-1952)	23. august 1939	1. september 1939	NSDAP

Fristaden ble styrt av senatet, som ble utpekt av den folkevalgte, lovgivende forsamlingen Volkstag. Denne ble valgt for fire år ad gangen. Arbeidsspråket var tysk, men polsk var sikret gjennom lovgivningen som et likestilt språk.

Partiene i Danzig var stort sett tilsvarende de som eksisterte i Weimarrepublikken. De mest toneangivende partiene var det konservative Deutschnationale Volkspartei, det katolske Deutsche Zentrumspartei og Sozialdemokratische Partei Deutschlands. Et eget polsk parti fikk liten oppslutning.

NSDAP var i utgangspunktet et lite og ubetydelig parti i Danzig, først etter den nasjonalsosialistiske maktovertakelsen i Tyskland fikk det stor oppslutning, og fikk kontrollen over Volkstag ved valget 28. mai 1933.

Folkeforbundets høykommissærer

I motsetning til andre av Folkeforbundets mandatområder, hvor andre av forbundets medlemmer ble gitt forvaltningen, ble Fristaden Danzig (som Saar-området) stående under direkte forvaltning av Folkeforbundet selv. Den daglig styringen ble ivaretatt av en utnevnt høykommissær fra ulike land:

Nr	Navn	Periode	Land
1	Reginald Thomas Tower	1919–1920	Storbritannia
2	Edward Lisle Strutt	1920	Storbritannia
3	Bernardo Attolico	1920	Italia
4	Richard Cyril Byrne Haking	1921–1923	Storbritannia
5	Mervyn Sorley McDonnell	1923–1925	Storbritannia
6	Joost Adriaan van Hamel	1925–1929	Nederland
7	Manfredi di Gravina	1929–1932	Italia
8	Helmer Rosting	1932–1934	Danmark
9	Seán Lester	1934–1936	Den irske fristaten
10	Carl Jacob Burckhardt	1937–1939	Sveits