| Fritt Ord | |||
|---|---|---|---|
 | |||
 Fritt Ords lokaler i Uranienborgveien, Oslo, huser også Norsk faglitterær forfatter- og oversetterforening | |||
| Org.form | Stiftelse | ||
| Org.nummer | 840667022 | ||
| Stiftet | 7. juni 1974[1] | ||
| Land | Norge | ||
| Hovedkontor | Oslo | ||
| Styreleder | Grete Brochmann | ||
| Tjenester | Fritt Ords Pris, Fritt Ords pressepris, Fritt Ords honnør | ||
| Grunnlegger(e) | Jens Henrik Nordlie, Jens Christian Hauge | ||
| Adm.dir. | Knut Olav Åmås | ||
| Antall ansatte | 11[2] (2020) | ||
| Nettsted | frittord.no (no) | ||
Stiftelsen Fritt Ord er en norsk allmennyttig privat stiftelse hvis formål å er å verne om og styrke ytringsfriheten og dens vilkår i Norge, særlig ved å stimulere den levende debatt og den uredde bruk av det frie ord. Fritt Ord ble stiftet 7. juni 1974 av direktør i Narvesen Kioskkompani Jens Henrik Nordlie, høyesterettsadvokat Jens Christian Hauge og viseadm. direktør i Narvesen Kioskkompani, Finn Skedsmo.
Narvesens Kioskkompani var i flere år etter andre verdenskrig den eneste åpne distribusjonskanal for aviser og tidsskrifter, og så det som sin rolle å motarbeide datidens politiske ensretting og meningskontroll. Eiernes aksjer i Narvesen ble overdratt stiftelsen til 1. januar 1975, og danner grunnkapitalen i stiftelsens formue. Etter diverse endringer i eierforholdene, blant annet mot Norges Statsbaner, og ut ifra ønsket om å frikoble stiftelsen fra kommersielle interesser, ble alle stiftelsens aksjer i Narvesen solgt i november 2001. Formuen var i desember 2011 på 2,62 milliarder kroner.
Styret i Fritt Ord består pr. 2023 av:
Tidligere styreledere er Georg Fredrik Rieber-Mohn (2011-2016), Francis Sejersted (2000-2011), Preben Munthe (1980-2000) og Jens Henrik Nordlie (1974-1980).
Fra høsten 2014 overtok Knut Olav Åmås som direktør etter Erik Rudeng.[3] Organisasjonens administrasjon er lokalisert i Uranienborgveien, Oslo.
Fritt Ord forvalter midler til prosjektstøtte og eksterne søkere kan søke midler innenfor programområdene medier og demokrati, informasjon og offentlig debatt, stipend og undervisning og kunst og kultur. Stiftelsen behandler innkomne søknader gjennom 7 årlige behandlingsrunder.
I 2011 behandlet stiftelsen 2120 søknader og bevilget 77,3 millioner kroner til 840 av disse. Støtten var hovedsakelig fordelt på 240 bokprosjekter, 55 dokumentarfilmprosjekter, 50 teaterprosjekter, 30 utstillinger og 240 seminarer, konferanser og festivaler.[4]
Fritt Ord har de senere år utlyst stipender for å løfte frem og stimulere spesifikke tiltak, genrer og fagmiljøer. Utlysningene omfatter midler til debattskapende dokumentarer (12 mill. fordelt på 8 prosjekter i 2004), dokumentarfoto (6 millioner kroner til 38 fotografer i 2007), formidling i bibliotekene (9,2 mill. til folkebibliotekene i perioden 2008-11) og bloggere (2,5 mill. til 16 norske blogger i 2011).
Stiftelsen har siden 1976 årlig delt ut Fritt Ords Pris som er institusjonens høyeste utmerkelse. Prisen er «en påskjønnelse til personer eller institusjoner for virke som i forhold til institusjonens formål anses som særlig verdifullt».
Stiftelsen har i tillegg utdelt Fritt Ords Honnør siden 1979, som er en «påskjønnelse som deles ut for verdifullt virke i det frie ords tjeneste, gjerne i tilknytning til en aktuell sak».
I samarbeid med den tyske stiftelsen ZEIT-Stiftung har Fritt Ord siden 2004 årlig delt ut pressepriser til østeuropeiske journalister og medier. Målet er å «styrke journalistenes uavhengige rolle, til tross for represalier og økonomiske vanskeligheter, og deres vilje til ikke å la seg skremme av sensur og til å motstå selvsensur».
