Denne artikkelen mangler kildehenvisninger, og opplysningene i den kan dermed være vanskelige å verifisere. Kildeløst materiale kan bli fjernet. Helt uten kilder. (10. okt. 2015)
Gaffelriggens hoveddeler. Gaffelseilet settes mellom bommen (1), gaffelen (2) og masten (4). Gaffelliket er festet til gaffelen som ofte ender i en klo (8) inn mot masten. Den ytre enden kalles piggen (5). Bommen og seilet kontrolleres med piggfallet (6) og klofallet (7). I lettvær kan det settes gaffeltoppseil mellom gaffelen og flaggstaken (3)

Gaffelrigg ble først innført av hollandske båtbyggere[1] og fikk stor utbredelse fra 1600-tallet[1]. Riggtypen var i vanlig bruk på båter og skip i kysttrafikk til langt ut på 1900-tallet og er fortsatt utbredt blant annet på veteranbåter.

Et sentralt elementet for denne riggtypen er et rundholt med en gaffelformet klo i enden mot masten. Rundholtet kalles gaffel, den ytre ende kalles pigg og den indre ende kalles klo.

Gaffelseilet er trapesformet og settes mellom mast, bom og gaffelen. Det øverste liket på gaffelseilet, gaffelliket, lisses fast til gaffelen. Gaffelseilet heises ved å heise gaffelen med to fall; klofall festet innerst ved gaffelen og piggfall festet på den ytre delen. På større fartøy kan gaffelen så fast og seilet settes opp til denne på forskjellige måter.

Den tomastede toppseilskonnerten FS Etoile er gaffelrigget med gaffelseil på begge master, gaffeltoppseil på stormasten, stagseil mellom mastene og råtoppseil på fokkemasten.

Over gaffelseilet føres toppseil. På større båter kunne det være råseil, men det mest vanlige toppseilet er et trekantet seil og kalles gaffeltoppseil. Hvis masten er høy nok, festes toppseilfallet i øvre hjørne. Med lavere mast, lisses toppseilet til en toppseilstang, fallet festes litt over midten på stangen og toppen av stangen kommer da over toppen av masten. Topseilskjøtet føres fra toppseilets aktre hjørne ut til ytre ende av gaffelen (piggen), videre til en blokk under kloa og derfra ned langs masten til kryssholt på masten ved bommen.

Gaffelseil ble også brukt på skværriggere som mesan eller briggseil. Det er også blandingsrigger med skonnertbrigg (brigantin) og skonnertskip (barkentin).

Gaffelriggen var nærmest enerådende på mindre, dekkede bruksbåter de større skonnerter med opptil syv master. Lystbåter var også gaffelrigget til den ble utkonkurrert av bermudariggen fra 1913. Større skip ble gjerne skværrigget; fullrigget eller barkrigget.

Redningsskøyten RS «Colin Archer» fra 1893

Colin Archer konstruerte og bygde gaffelriggede lystbåter, losskøyter, redningsskøyter og bruksbåter fra 1867. Losbåtene var opprinnelig åpne båter med spririgg, men da de fikk dekk på begynnelsen av 1800-tallet, begynte sørlendingene med gaffelrigg[2] mens øst for Risør[2] og vest for Kristiansand[2], ble spririgg beholdt til slutten av 1800-tallet. Colin Archer leverte derfor også noen losskøyter med spririgg 1872-1882. Spesielt kjent ble Colin Archer i 1883 for de første kravellbygde losskøyter med jernkjøl.

Referanser

  1. ^ a b Landstöm, Björn (1961). Skipet. Oslo: Gyldendal Norsk Forlag. s. 174. 
  2. ^ a b c Carl Frederik Diriks (1863). «Om de forskjellige Slags Baade i Norge». Besøkt 17.01.2022. 

Litteratur

Kategori