Gino Cappelletti | |
---|---|
![]() | |
Nr. 20 | |
Posisjon: wide receiver | |
Informasjon | |
Født: 26. mars 1934 | |
Fødested: Keewatin | |
Død: 12. mai 2022 (88 år) | |
Høyde: 183 centimeter | Vekt: 86 kg |
Karriereinformasjon | |
High School: Keewatin | |
College: Minnesota | |
AFLs draft: 1960 (Udraftet) | |
Laghistorie | |
| |
Karrierehøydepunkter og Priser | |
| |
Karrierestatistikk | |
Mottatte yards | 4 589 |
Mottatte touchdowns | 42 |
Field goals | 176/333 (52,9%) |
Ekstrapoeng | 342/353 (96,9%) |
Interceptions | 4 |
Spillerstatistikk på PFR | |
Gino Raymond Michael Cappelletti (født 26. mars 1934 i Keewatin i Minnesota, død 12. mai 2022 i Wellesley i Massachusetts) var en amerikansk fotballspiller fra USA. Han spilte college football på University of Minnesota og var en All-Star i American Football League (AFL) for Boston Patriots,[1] og vant AFL Most Valuable Player Award i 1964.[2] Cappelletti er innlemmet i Patriots Hall of Fame og ble stemt inn i Patriots’ All-1960s Team. Han var ekspertkommentator for Patriots på radio frem til juli 2012, og ble ofte kalt for «The Duke» og «Mr. Patriot».[3][4]
Cappelletti ble født i Keewatin nord i Minnesota den 26. mars 1934.[5][6] Han gikk på Keewatin High School i sin egen hjemby[5] og jobbet for jernbanen og i en jerngruve som tenåring.[6] Han spilte college football på University of Minnesota som quarterback, hvor han var en backup for All-American Paul Giel.[7] Cappelletti var kicker under ekstrapoeng, men Golden Gophers sparket ikke field goals da han gikk der. Som sophomore i 1952 klarte Cappelletti å overtale treneren til å la ham forsøke et kampvinnende field goal fra 43 yards som sikret en seier over Iowa.[8][9][10]
Som senior i 1954 gikk Cappelletti over til en T-quarterback og ledet Minnesota til et sesongresultat på 7–2, men måtte stå over sesongfinalen, et 27–0 tap mot Wisconsin på bortebane, med en skadet albue.[11][12] Han ble utnevnt til All-Big Ten andrelag, men ble ikke plukket opp i NFLs draft i 1955.[6]
Cappelletti spilte quarterback for Sarnia Imperials i Ontario Rugby Football Union i Canada i 1955. Han gikk over til Toronto Balmy Beach i 1956, men måtte i militærtjenesten midt i sesongen, og var ikke tilbake i Canada før i 1958. Han signerte da kontrakt med Winnipeg Blue Bombers i Canadian Football League, men ble byttet til Saskatchewan Roughriders som senere kuttet ham. Han gikk deretter tilbake til ORFU, hvor han ledet Sarnia Golden Bears (laget endret navn i 1956) til en ligatittel.[13]
I 1959 hadde Cappelletti flyttet tilbake til Minnesota hvor han jobbet som bartender i brorens lounge før Patriots inviterte ham til trening på sommeren 1960.[14] Da American Football League (AFL) ble lansert i 1960 signerte han med Boston Patriots hvor han til å begynne med spilte kicker og defensive back.[7][15][16] Han gikk over til angrep senere i sesongen, og sammen med quarterback Babe Parilli var han en del av duoen «Grand Opera Twins», et kallenavn de fikk på grunn av deres italienske etternavn.[17] Cappelletti ble utnevnt til AFL MVP i 1964,[2] ledet ligaen i scoring fem ganger og ble utvalgt til AFL All-Star fem ganger.[1][18] Han var en av 20 AFL-spillere som var aktive gjennom alle ligaens ti år, og Cappelletti, George Blanda og Jim Otto var de eneste som spilte i alle sine lags kamper i ligaen.[14] Han spilte med Patriots i alle de 11 årene laget holdt til i Boston, fra 1960 og ut 1970-sesongen, og pensjonerte seg i august 1971, 37 år gammel;[1][18] han var toppscoreren i AFL med 1 130 poeng (42 touchdowns, 176 field goals og 342 ekstrapong) og var topp ti i mottatte yards og pasninger. Cappelletti hadde to av de fem toppscorende sesongene i idrettens historie, med 155 poeng i 1964 og 147 poeng i 1961 (14 kamper per sesong). Poengrekorden med Patriots varte helt til Adam Vinatieri slo den 5. desember 2005.[19] Da han døde hadde Cappelletti 12. flest mottakelser for Patriots med 292 mottakelser og 10. i mottatte yards med 4 589.[20] Han var nummer fem blant Patriots-spillere i mottatte touchdowns med 42,[20] og har nest flest forsøk på field goals (333) etter Stephen Gostkowski.[21]
I løpet av Cappellettis profesjonelle karriere returnerte han også punts og avspark, spilte defensive backs og kastet også en touchdownpasning. Han var den andre AFL-spilleren til å få tre interceptions (fra Tom Flores) i en seriekamp,[22][23] scoret 18 eller flere poeng i en kamp ti ganger og scoret 20 eller flere poeng i en kamp åtte ganger. Han satte AFLs kamprekord med 28 poeng da Patriots slo Houston 42–14 den 18. desember 1965.[24] Cappelletti er den eneste spilleren i idrettens historie som løp og kastet en 2-point conversion, tok imot en pasning, hadde en interception, returnerte et punt og returnerte et avspark i samme sesong.[22][23] Han scoret seks field goals (uten å bomme) i en 39–10 seier over Denver den 4. oktober 1964,[3] og ble den eneste av kun to kickere i AFL med minst fire field goals per kamp i tre kamper på rad.[23] Cappelletti ledet AFL i prosentandel vellykkede field goals i 1965.[25]
I løpet av hele Cappellettis karriere med Patriots spilte han alle hjemmekampene i Fenway Park. For å ikke blokkere for tilskuerne måtte både hjemme- og bortelaget dele samme sidelinje, noe som til tider førte til at spillere gikk over til motstanderne for å høre etter play calls. Etter at han pensjonerte seg fortalte han i et intervju at, under en kamp mot Kansas City Chiefs husket han at trener Hank Stram «...calling for screen passes and us yelling to our defense about what was coming.»[14]
I 1984 ble Cappelletti innlemmet i National Italian American Sports Hall of Fame.[26] Han ble innlemmet i New England Patriots Hall of Fame i 1992.[27] Trøyenummeret hans, #20, ble pensjonert av laget.[28] Han ble derimot ikke stemt inn i Pro Football Hall of Fame innen han døde.[23][29] Han var blant de første til å bli innlemmet i Professional Football Researchers Associations Hall of Very Good i 2003.[30]
Cappelletti jobbet med Gil Santos som ekspertkommentator for Patriots’ radiodekning på New England Patriots Radio Network (i perioden 1988–90 jobbet han med Dale Arnold).[6] Santos og Cappelletti jobbet som et par i 28 sesonger, den lengste varige radioduoen i ligaens historie. De kommenterte 585 kamper i serie- og sluttspillet sammen, inkludert seks Super Bowls.[19][31]
Cappelletti var også ekspertkommentator for Boston College Eagles i den senere kjente «Hail Flutie»-kampen i 1984. Cappelletti kan høres i bakgrunnen når kommentatoren Dan Davis roper «He got it! He got it! I don't believe it!»[32]
Den 20. juli 2012 pensjonerte Cappelletti seg som kommentator.[33]
Cappelletti var svigerfaren til tidligere mottaker for Boston College Eagles og Chicago Bears Tom Waddle.[34] Cappelletti døde 12. mai 2022, 88 år gammel.[6][29]