Gregor Bar Hebraeus
Født		1226[1][2][3][4] Malatya[5][6]
Død		30. juli 1286 Maragheh
Beskjeftigelse		Historiker, skribent, teolog, filosof
Embete		Biskop
Gravlagt		Mar Mattai-klosteret

Gregor Bar Hebraeus (født i 1226 i Ebro nær Malatya i Sultanatet Rüm (dagens Tyrkia), død 30. juli 1286 i Maraga, Persia), var en syrisk-ortodoks mafrian og Østens katolikos i det trettende århundre. Han er kjent for sine verk innenfor filosofi, poesi, språk, historie og teologi, og har vært kalt «en av de mest lærde og allsidige menn fra Den syriske ortodokse kirke» (av Dr. William Wright).

Gregor Bar Hebraeus ble født med det arabiske navnet Abū'l-Faraj bin Hārūn al-Malaṭī. Det ser ut til at han tok det kristne navnet Gregor da han ble ordinert til biskop. Likevel ble han hele livet som regel kalt med det syriske kallenavnet Bar-‘Ebrāyā som igjen støtter bruken av det latinifiserte navnet Bar Hebraeus. Ofte blir det tatt for gitt at kallenavnet impliserer en jødisk bakgrunn (og gis betydningen 'Sønn av en Hebreer'). En annen teori er at navnet refererer til fødestedet hans, ‘Ebrā, hvor den gamle veien øst for Malatya mot Kharput (i dag kalt Elazığ) og Amid (i dag kalt Diyarbakır) krysser Eufratelven.^[7] Han samlet in sine mange og forseggjorte arbeider som resultat etter år med studier innen teologi, filosofi, vitenskap og historie slik tilgangen var i datidens Syria. De fleste av verkene han ble skrevet på syrisk, men også noen på arabisk som lenge før han ble født hadde tatt over som den dagligspråket.

Hans liv

Gregor Bar Hebraeus var syrisk-ortodoks biskop, filosof, poet, grammatiker, medisiner, bibelkommentator, kistoriker og teolog. Han var sønn av en lege som het Aron. Under farens oppdragelse mens de bodde i Antiokia og Tripoli, begynte han som ung med medisinstudier og mange andre typer vitenskap, og som han aldri forlot. Da han var 17 år, ble han munk. I 1246 ble han bispeviet av den syrisk-ortodokse patriarken Ignatius II til biskop av Gubos og i det følgende året ble han flyttet til bispesetet i Lacabene. Han ble flyttet til bispedømmet over Aleppo av Dionysius i 1252 og ble til slutt av patriark Ignatius III utnevnt til mafrian og Østens katolikos i 1264. Hans biskoppelige oppgaver gikk ikke ut over hans studier, i stedet utnyttet han muligheten på de mange reisene (vistasene) i det store ansvarsområdet til å besøke bibliotekene og konferere med de lærde menn han tilfeldigvis kom over. Han samlet gradvis store mengder lærdom, og ble kjent med omtrent alle typer av sekulær og religiøs vitenskap. I mange saker mestret han til fulle de varierende temaene han undersøkte. Hvordan han klarte å være så trofast til å bruke så mye tid til systematisk studie når det samtidig pågikk en massiv mongolsk invasjon, er helt uten sammenligning. Det som kanskje er det viktigste bidrag er ikke nødvendigvis de verk han selv har gjort, men det at han samlet, bevarte og systematiserte arbeidene til sine forgjengere. Både gjennom sin utstråling og vitenskap ble Bar Hebraeus respektert av alle. Hans død skapte sorg ikke bare blant hans egne men, også blant assyriske og de armenske kristne. Han ble gravlagt i Mar Mattai-klosteret i nærheten av Mosul. Han etterlot seg også en selvbiografi, som finnes i Assemanis verk Bibloth. Orient. II, s.248-263; den delen som omhandler hans død (ibid.) ble skrevet av hans bror Bar Sauma.

Hans forfatterskap

Encyklopediske og filosofiske verk

• Hewath Hekhmetha, «Kremen av vitenskap», er Bar Hebraeus store encyklopediske verk, som tar med nesten alle deler av menneskelig viten, og omfatter hele den Aristoteliske disiplin etter Avicenna og andre Arabiske forfattere. Dette verket har ennå ikke blitt publisert^[8] med unntak av ett kapittel av D.S. Margoliouth^[9], i Analecta Orientalia ad poeticam Aristoteleam (London, 1887), s. 114-139. Resten finnes bare i MSS. , bevart i Firenze, Oxford, London, og andre steder.
• Teghrath Teghratha, Handel med handelsmenn. Et resymé om det samme, heller ikke publisert.
• Kethabha dhe-Bhabhatha, Boken om Øynenes pupiller. Et kompenium om logikk og dialektikk.
• Kethabha dhe-Sewadh Sophia, Boken om Visdommens tale. Et kompendium om fysikk og metafysikk.
• I tillegg finnes det noen få arabiske verk oversatt til syrisk, og likeså noen avhandlinger skrevet direkte på arabisk.

Bibelkommentarer

• Aucar Raze, «Et lager av hemmeligheter», er en kommentar på hele bibelen. Både doktrinemessig og kritisk. Før han gir en doktrinemessig forklaring på et avsnitt, ser han først på det i avsnittet med et kritisk blikk. Selv om han bruker Peshitta som utgangspunkt, vet han at den ikke er perfekt, og derfor kontrollerer den med Septuaginta (den Hebraiske gammeltestamentet i gresk versjon), de greske versjonene av Symmachus, Theodotion, Aquilla. Og med de orientalske versjoner, armenske og koptiske, og andre syriske oversettelser: Heracliske, Philoxenske og spesielt Syro-Hexapla. Arbeidene av Bar Hebraeus er spesielt viktig for å rekonstruere disse versjonene og kanskje mest Origenes Hexapla, som idag er foreligger som Syro-Hexapla oversatt av Paul av Tella. Hans eksegetiske og læremessige deler er tatt fra kirkefedrene og tidligere syrisk jakobittiske teologer.

Historiske verk

• Makhtbhanuth Zabhne, «Chronicon», er et stort historisk verk hvor Bar Hebraeus ser på historien fra skapelsen av verden helt fram til hans egne leve dager. Den er delt inn i to deler:
  • «Chronicon Syriacum» omhandler den politiske og sivile historien.
  • «Chronicon Ecclesiasticum» handler om den kirkelige historien og starter med Aron (broren til Moses) og fortsetter fram til han først tar for seg den jakobittiske, vest-syriske kirke, med Patriarkene i Antiokia og fortsetter med den øst-syriske kirke, med nestorianerne og de jakobittenes Mafrianere. Bar Hebraeus bruker av alt det som er skrevet før ham.

Den beste utgaven av "Chronicon Syriacum" er den latinske oversettelsen av Bedjan, «Gregorii Barhebræi Chronicon Syriacum» (Paris, 1890). Men finnes også oversatt til engelsk av Ernest A. W. Budge, «The Chronography of Gregory Abû'l-Faraj 1225-1286, the son of Aaron, the hebrew physician commonly known as Bar Hebraeus» (Amsterdam, 1932).

Den beste utgaven av «Chronicon Ecclesiasticum» er Abbelos og Lamys oversettelse (i 3 bøker, Louvain, 1872-77). «Cronicon Syriacum» ble oversatt til arabisk av Bar Hebraeus selv med navnet «Dynastienes historie», den beste oversettelsen av denne er laget av Salhani (Beirut, 1890).

Litteratur

• Theodor Nöldeke (1892). Orientalische Skizzen. Berlin: Paetel. s. 253–273. 
• Johann Göttsberger (1900). Barhebräus und seine Scholien zur Heiligen Schrift. Freiburg i. Br.: Herder. s. 5–56. 
• W. Wright. Syriac Literature. s. 268–281. «enthält ein komplettes Literaturverzeichnis» 
• Jean Marie Fiey (1986). Esquisse d'une bibliographie de Bar Hebraeus. s. 279–312. «Editionen, Literatur» 
• Sebastian Brock (1995). Gregor ibn al-^cIbri (3. utg.). s. 1001f. 
• (de) Friedrich Wilhelm Bautz: «Bar Hebräus» i Biographisch-Bibliographisches Kirchenlexikon (BBKL). Bind 1, Hamm 1975, sp. 370–371.
• Alexios G. Savvides, Benjamin Hendrickx (Hrsg.): Encyclopaedic Prosopographical Lexicon of Byzantine History and Civilization. Vol. 2: Baanes–Eznik of Kolb. Brepols Publishers, Turnhout 2008, ISBN 978-2-503-52377-4, S. 39–41.

Fotnoter