Havsule | |||
---|---|---|---|
![]() | |||
Nomenklatur | |||
Morus bassanus (Linnaeus, 1758) | |||
Synonymi | |||
Pelecanus bassanus, Sula bassana | |||
Populærnavn | |||
havsule | |||
Klassifikasjon | |||
Rike | Dyreriket | ||
Rekke | Ryggstrengdyr | ||
Klasse | Fugler | ||
Orden | Sulefugler | ||
Familie | Sulefamilien | ||
Slekt | Morus | ||
Økologi | |||
Habitat: | pelagisk, hekker på skjær og i fuglefjell langs kysten | ||
Utbredelse: | Nordatlanteren og Middelhavet | ||
![]() |
Havsule (Morus bassanus) er en stor monotypisk pelagisk overflatebeitende sjøfugl i sulefamilien. Arten inngår som én av tre arter i slekten Morus. Havsule er den eneste sulearten som hekker i Norge, her den først etablerte seg i 1940-årene.[1]
Det er liten forskjell på kjønnene, men hannene har en tendens til å ha noe større fysiske mål enn hunnene, bortsett fra vekten.[2] Voksne havsuler kan bli opptil 87–100 cm lange. Hannen veier typisk 2 470–3 470 g, hunnen typisk 2 570–3 610 g.[2] Vingespennet utgjør cirka 165–180 cm. Kroppen er torpedoformet, vingene lange og smale, hodet er som en forlengelse av den lange halsen og har et dolkelignende nebb, som er perfekt til å fange fisk med.
Under hekkinga får hodet og nakken gulaktige fjær. Unge fugler er svarte i deres første år, men de blir gradvis hvitere før de endelig får voksendrakt og etter fem år. Havsuler hekker i tette kolonier på utvalgte skjær og fuglefjell langs kysten på begge sider av Nordatlanteren. Fuglene hekker første gang når de er mellom 3 og 5 år gamle. Hunnen legger ett blålig, hvitt egg, som er dekket av et kalklag som delvis flasser av. Begge foreldre ruger. Ungfuglene forlater reiret når de er omtrent 3 måneder gamle.
Havsulene lever av fisk, hovedsakelig stimfisk som makrell, sild og lodde, og speider etter byttet fra opptil 45 meters høyde. Den stupdykker for å fange byttet. Når den stuper kan farten komme opp i 100 km/t. Havsulen er også en dyktig svømmer og har svømmehud mellom tærne.
Havsulene lever i både Nordatlanteren og Middelhavet, men arten hekker ikke i Middelhavet.
Inndelingen følger Birds of the World og Clementslista.[3][4] Norske navn på artene følger Norsk navnekomité for fugl.[5]