Ingerid Vardund | |||
---|---|---|---|
![]() Vardund i 1955 | |||
Født | 24. apr. 1927[1][2]![]() Oslo[1] | ||
Død | 25. des. 2006[1][2]![]() Oslo[1] | ||
Beskjeftigelse | Skuespiller ![]() | ||
Ektefelle | Carsten Byhring (1950–1959)[3] | ||
Barn | Ane Vardund | ||
Nasjonalitet | Norge | ||
Utmerkelser | Per Aabels ærespris (1984) Aamot-statuetten (1976) | ||
Ingerid Vardund (1927–2006) var en norsk skuespillerinne som gjorde seg bemerket både på scene, film og TV. Hun huskes spesielt fra filmen Jentespranget (1973). Hun var ansatt ved Nationaltheatret i over 30 år.
Vardund scenedebuterte i 1947 på Chat Noir i revyen Det vil helst gå bra. Med humor, fantasi og temperament spilte hun i komedier som Karusell og Geografi og kjærlighet og musikaler som South Pacific og Call me Madam. Hun gjorde også klassiske roller fra Ibsen-stykker som Nora i Et dukkehjem, Fru Alving i Gengangere, Lona Hessel i Samfundets støtter og Madam Helseth i Rosmersholm. I moderne dramatikk gjorde hun seg særlig bemerket som Honey i Edward Albees Hvem er redd for Virginia Woolf? og moren i Lars Noréns Natten er dagens mor.
Hun filmdebuterte i Andrine og Kjell (1952) og gjorde seg spesielt bemerket filmen Jentespranget (1973). På TV huskes hun best fra komiserien Hjemme hos oss (1979–1980). Hun har også deltatt i radiohørespill og er i denne sammenheng mest kjent fra rollen som amatørdetektiv Julia Tinnberg i fem hørespillserier (1979–1994).
Hun var ansatt ved Centralteateret fra 1949 til 1958 og ved Nationaltheatret fra 1958 til 1993.
Hun mottok Aamot-statuetten i 1976 og Per Aabels ærespris i 1984.
I 1989 utgav hun selvbiografien Alltid forelsket.
Vardund ble gift i 1950 med Carsten Byhring. Ekteskapet ble oppløst i 1959. Hun var gift flere ganger og hadde også et lengre forhold til konsertpianist Kjell Bækkelund.[4]