| Joan Didion | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Født | 5. des. 1934[1][2][3][4] Sacramento[5] | ||
| Død | 23. des. 2021[6][7] (87 år) Manhattan[8] | ||
| Beskjeftigelse | Manusforfatter,[9] romanforfatter,[10] journalist,[10] skribent,[11] essayist | ||
| Utdannet ved | University of California, Berkeley (–1956) (akademisk grad: bachelorgrad)[12] C. K. McClatchy High School | ||
| Ektefelle | John Gregory Dunne (1964–2003)[13] | ||
| Nasjonalitet | USA[14][15][16] | ||
| Språk | Engelsk[17][18] | ||
| Medlem av | American Academy of Arts and Letters American Academy of Arts and Sciences | ||
| Utmerkelser | 12 oppføringer
National Humanities Medal (2012)[19]
George Polk Award (2001) (for: The New York Review of Books)[20] Prix Médicis essai (2007)[21] California Hall of Fame (2014)[22] St. Louis Literary Award (2002) National Medal of Arts (2013)[23] American Academy of Arts and Letters Gold Medals (2005)[24] Edward MacDowell Medal (1996) Los Angeles Times Book Prize (2005) Ambassador Book Award (1988) (for: Miami) National Book Award (2007) (for: The Year of Magical Thinking)[25] Evelyn F. Burkey Award | ||
| Periode | New journalism | ||
| Sjanger | Roman | ||
| Notable verk | Slouching Towards Bethlehem, Play It as It Lays, The Year of Magical Thinking | ||
| Nettsted | https://www.joandidion.org/ | ||
| IMDb | IMDb | ||
Joan Didion (1934–2021) var en amerikansk forfatter, journalist og essayist. Med sin ektemann John Gregory Dunne skrev hun flere manus for film. Hun skrev også regelmessig i The New York Review of Books og The New Yorker.
Joan Didion ble født i Sacramento. Hennes far var ansatt i hæren og var republikaner. Slekten var blant de første som slo seg ned i trakten da California ble bebodd. Didion tok eksamen i 1955 fra University of California, Berkeley i engelsk og slo igennom som journalist på 1960-tallet.
Hun var en av de fremste representanter for New Journalism-skolen med en typisk skjønlitterær fortellende stil i nyhetsrapporteringen. Til dette kommer hennes minimalistiske stil, påvirket av Ernest Hemingway, og hennes distanserende stillingstaken, noe som ble hennes varemerke. Hun svarte aldri på de vanskelige spørsmålene. Hun bare stilte dem.[trenger referanse] I en lang tid skrev hun for motemagasinet Vogue, men skrev senere for flere andre aviser og tidskrifter.
Hun flyttet i 1956 til New York, der hun ble kjent med John Gregory Dunne, som hun giftet seg med, og adopterte datteren Quintana. I løpet disse år ble hun oppfordret til å skrive om hippikulturen, og hun samlet dette i sin essaysamling Slouching Towards Bethlehem, som inneholder sterke skildringer av utsatte kvinner og jenter, om LSD, Vietnamkrigen og det amerikanske selvbildet. Fra 1970-tallet ble hennes forfatterskap mer politisk preget, samtidig som hun selv oppga de republikanske idéer som hun var oppfostret med, og begynte å sympatiserere med demokratene. Hennes politiske stilliningstagen[klargjør] på sine eldre dager var et totalt fravær fra partipolitikken, men også hvordan politikken framstilles i media.
I 1963 debuterte Didion som romanforfatter med Run river. Hun skrev fem romaner og åtte faktabøker: The Year of Magical Thinking (2005); (norsk oversettelse: De magiske tankers år) handler om det første året etter hennes manns død i 2003. For boken fikk hun National Book Award. Mens boken ble utgitt døde også hennes datter. Blue Nights (2011) (norsk oversettelse: Blå kvelder) handler om sorgen etter datteren og mannen, og om Didions tanker om alderdommen.