Kaptein Sabeltann og Skatten i Kjuttaviga er en barne- og familiemusikal med tekst og musikk av Terje Formoe. Den ble vist som utendørs sommerforestilling i Kristiansand Dyrepark i 1990, 1991, 1992 og 1993, og er den første forestillingen om Formoes sjørøverfigur Kaptein Sabeltann. Formoe spilte selv hovedrollen, blant annet mot dattera Janne Formoe i rollen som sørlandsjenta Sunniva. Stykket og musikken derfra ble en stor kommersiell suksess og begynnelsen på flere populære forestillinger, historier, musikkutgivelser, bøker og andre spin-off-produkter om Kaptein Sabeltann.
I 1990 og 1991 ble forestillingen vist på dagtid og tidlig kveld, men i 1992 og 1993 ble det bestemt at Sabeltann-forestillingene skulle vises på kvelden. Da ble forestillingen vist hver kveld i høysesongen klokka 22.30.
En av forestillingene i 1992 ble filmet og vist på NRK i januar 1993. Den ble også utgitt på video.
Den ble utgitt på lydkassett i 1991, CD i 1992 og LP i 2022.
Senere oppsetninger
I sesongene 1998 og 1999 ble forestillingen satt opp igjen, men som en sammenslåing med den andre forestillingen Kaptein Sabeltann og hemmeligheten i Kjuttaviga inkludert. I denne forestillingen var det noe annerledes scenerekvisitter enn i de originale forestillingene. Sceneområdet i Kjuttaviga ble noe ombygd da Terje Formoe og Sabeltann-konseptet spilte forestillinger på Hvalstrand i Asker i sesongen 1995, da det var brudd mellom Terje og Dyreparken. Sceneområdet i sesongene 1998 og under 10-årsjubileet til Sabeltann i 1999, var så å si det samme som sesongene 1996 og 1997 da Kaptein Sabeltann og jakten på den magiske diamant ble spilt, bare at husene ble malt røde og hvite til sesongene 1998 og 1999. Hengebroene fra forrige forestilling var også en del av rekvisittene som ble brukt under forestillingen. Sjømannen Rubens båt, under navnet Gorine, var en ekte båt som lå ved bryggen, i stedet for en rekvisitt formet som en båt, som i de opprinnelige forestillingene fra tidlig 90-tall. I andre halvdel av forestillingen, ble to nye figurer også introdusert. Odin og Benjamin Pirat. Hele forestillingen ble avsluttet med at Sjømannen Ruben og Kaptein Sabeltann dukket opp på scenen, og Ruben la et stort sort teppe over Sabeltann, etterfulgt av at Sabeltann ble "tryllet bort" i røyk og kanondrønn. Deretter kunne Sabeltanns latter høres over hele Kjuttaviga, og flere personer utkledd som Sabeltann dukket opp, rundt om på sceneområdet, blant publikum osv., og kanondrønn og Sabeltanns latter kunne høres, før den "ekte" Sabeltann i Formoes skikkelse, til slutt dukket opp ute på Den Sorte Dame, for så å synge 'Jeg kommer alltid tilbake', som var den nye sangen og singelen utgitt av Terje Formoe i 1998, som en del av Sabeltann-konseptet, før Sabeltann seilte avsted fra Kjuttaviga.
Handling
Manusforfatter, låtskriver og hovedrolleinnehaver Terje Formoe åpner fortellinga si slik:
Hvis du runder sommerøya og seiler inn i det trange sundet som kalles for Nåløyet, da kommer du til Kjuttaviga, en vakker og fredelig bukt hvor du straks vil føle deg mye tryggere. Det første du vil få øye på er en skute som ligger og dupper ved kai. Den heter Gorine og eies av Sjømannen Ruben den Røde. Ruben har gått i land i Kjuttaviga, for her vil han leve og bo, det fineste stedet han vet på jord. Nesten vegg i vegg bor Tante Bassa i det koselige verthuset sitt og lille Sunniva hjelper til når det blir mye å gjøre. Men selv i verdens fredeligste bukt kan det dukke opp uventede gjester...
Kaptein Sabeltann, Kongen på de syv hav lukter gull. Lukten kommer fra den lille idylliske plassen kalt Kjuttaviga. Der bor Tante Bassa og Sjømannen Ruben sammen med vesle Sunniva. En dag kommer Sunniva tilbake etter å ha badet ved Fantomas, Grusomme Gabriels gamle skip som grunnstøtte i lagunen 22. april i 1864. (Årstallet refereres opprinnelig til i forestillingen som "for 126 år siden", men med utgangspunkt i at første forestilling er spilt i 1990 er det lett å regne 126 år tilbake.) Ombord på den 100 år gamle skuta finner Sunniva et gammelt kart. Hun løper tilbake til Kjuttaviga for å fortelle det til Ruben. Imens Sunniva og Ruben studerer kartet litt nøyere på en tønne ved Gorine, Rubens båt, har Pinky, en av Kaptein Sabeltanns menn, også kalt «verdens yngste sjørøver» sneket seg ombord på Gorine. Nå ligger han på baugsprydet til båten og får med seg hver minste detalj av kartet. Han blir til slutt jagd bort fra Kjuttaviga etter å ha prøvd å stjele kartet fra Sunniva. Tante Bassa er engstelig og redd for at den lille sjørøvergutten vil fortelle Kaptein Sabeltann om skattekartet og at skal bli sjørøverangrep. Natta faller på og en robåt kan bli sett i mørket. Det er Pinky som kommer tilbake med Pelle Pirat, en annen av Kaptein Sabeltanns menn. De er sendt for å hente skattekartet fra Ruben. Pinky tror at kartet ligger under puten til Ruben. Derfor brukes Pelle som lokkemiddel og spør Ruben om han kan hjelpe ham å lete etter en pose med urter han skulle bringe til «sin syke mor». Mens de to leter etter posen har Pinky sneket seg inn bakdøra på huset til Ruben. Pinky gir et tegn til Pelle om at kartet er funnet og nå gjelder det å komme seg unna så fort som mulig. Det går ikke lang tid før Ruben merker at kartet er borte. Dette vekker Sunniva og Tante Bassa og nå får Tante Bassa nesten hjertet i halsen. Dette var i hvert fall ikke det hun trengte. Nå er piratene på vei, men Ruben har en plan. Han husker hver detalj av kartet og nå skal han grave opp skatten og bytte den ut med noen gamle fiskesaker han har. Like før han er ferdig med å grave ned utstyret høres et stort smell. Det er Kaptein Sabeltann som kommer for å hente skatten. Når de har lagt til land gir Kongen på havet kartet til Pelle Pirat. Han sier at han ikke kan lese, og gir kartet videre til Pinky.
Videoutgivelse
I perioden 15. til 18. juli 1992 ble forestillingen filmet. Denne forestillingen er på 45 minutter og ble sendt på NRK i januar 1993. Den ble også utgitt på video (1993).[1] Roald Øyen var prosjektleder, mens Nandor Hamza hadde ansvaret for fjernsynsregi.
Lydbok
Forestillingen ble utgitt på MC i 1991, CD i 1992 og LP I 2022, og inneholder en rekke sanger. De to første utgivelsene ble utgitt av Grappa Musikkforlag og den siste ble utgitt av Christer Falcks prosjekt Norske Albumklassikere.
- Sanger
- «Intro» (2:19)
- «Pinkys sang» (5:32)
- «Vi må ikke si et ord» (9:01)
- «Vi vil finne gull» (13:36)
- «Sjørøverne kommer» (7:45)
- «Venner» (4:23)
- «Å ønske seg en mann» (3:39)
- «Sjørøverne kommer» (Reprise) (8:35)
- «Gi aldri opp» (2:48)
- «Her vi bor» (2:51)
