| Ketil Vea | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Født | 5. feb. 1932[1] Bø | ||
| Død | 20. nov. 2015 (83 år) | ||
| Beskjeftigelse | Komponist | ||
| Nasjonalitet | Norge | ||
| Utmerkelser | Kongens fortjenstmedalje Nordland fylkes kulturpris (1983) | ||
Ketil Vea (født 5. februar 1932 i Straumsjøen i Bø i Vesterålen, død 20. november 2015[2]) var en norsk komponist, dirigent og pedagog. Han tok orkesterdirigenteksamen ved Musikkonservatoriet i Oslo (1962).[3]
Etter en tid i utenriksfart tok Vea lærerutdanning ved Nesna Lærerhøgskole (1954), underviste i Harstad og ved Nesna Lærerskole (1959–1971). Han var lektor ved Musikkonservatoriet (1971–1973), daglig leder for Nordnorsk Musikkråd (1974–1978), lektor Nesna Lærerhøgskole (1978–1985), rektor ved Nordnorsk Musikkonservatorium i Tromsø (1985–1989), lærer ved Toneheim folkehøgskole på Hamar (1990–1996) og festspillkomponist (1992). Vea komponerte en lang rekke verker for kor og orkester, strykeorkester, janitsjarmusikk og kammermusikk. Mange av disse har vært utgitt på LP og CD. Vea drev også eget bokforlag, Veanova, på Gjøvik der han var bosatt.[4]
Som nordnorsk komponist hadde han også større nærhet til den samiske kulturarv. Flere av hans titler vitner om dette, f.eks. Stallogargo og Jiedna. I Konsert for fløyte, resitasjon og orkester hentet han inspirasjon fra et annet urfolk: Teksten er hentet fra Indianerbrevet (indianerhøvdingen Sealths brev til president Franklin Pierce i 1855).[5]
Grenselandet har også en annen dimensjon. Ketil Vea tok i sine komposisjoner utgangspunkt i det miljø han befant seg i. I Nord-Norge besto det vesentlig av en stor gruppe amatørmusikere og en del profesjonelle solister og kammerensembler. Mange av hans verker er derfor skrevet for amatører, men også ofte med tanke på profesjonell medvirkning. Han har f.eks. en rekke konserter for profesjonelle solister og amatørorkester.
Blant hans verker fra de senere årene er det flere store komposisjoner som Konsert for trompet og orkester, Konsert for klarinett og orkester og Meet my orchestra. Komposisjonene har et romantisk uttrykk, der Vea imidlertid også fritt bruker forskjellige stilistiske elementer, fra impresjonistisk klangmateriale til ekspresjonistisk og modernistisk aleatorikk.[6]
Ketil Vea var en nestor innen norsk musikkpedagogikk. Han har undervist på alle nivåer, men har kanskje spesielt satt spor etter seg innen norsk lærerutdanning og ved musikkonservatoriene. Han har bl.a. vært rektor ved Nord-Norsk Musikkonservatorium i Tromsø. Hans mange lærebøker er i flittig bruk i norsk musikkundervisning. Han mottok i 1983 Lindemanprisen for sitt pedagogiske virke. Samme år mottok han Nordland Fylkes Kulturpris og Petter Dass-prisen for sin organisatoriske og kompositoriske virksomhet tilknyttet landsdelen. I 1992 var han festspillkomponist ved Festspillene i Nord-Norge.[7]
I 2007 ble Vea tildelt Kongens fortjenstmedalje i gull.[8]