| Klytaimnestra | |||
|---|---|---|---|
 Klytaimnestra etter drapet, maleri av John Collier, 1882 | |||
| Trossystem | Gresk mytologi | ||
| Religionssenter | Antikkens Hellas | ||
| Originalt navn | Κλυταιμνήστρα | ||
| Foreldre | Tyndareos og Leda | ||
| Søsken | Kastor, Helena, Polydevkes | ||
| Make | Agamemnon, Aigisthos | ||
| Barn | Ifigeneia, Krysotemis, Elektra, Orestes | ||
| Bosted | Mykene, Argos | ||
| Tekster | Hyginus Pausanias Sofokles Aiskylos Evripides | ||
Klytaimnestra (gresk: Κλυταιμνήστρα) var i henhold til gresk mytologi hustru av Agamemnon, hersker av oldtidskongedømmet i Mykene og/eller Argos. I dramatrilogien Oresteia av Aiskylos ble hun framstilt som en femme fatale (dødelig kvinne) som myrdet sin ektemann Agamemnon og den synske Kassandra som han hadde tatt som krigsbytte og frille etter Trojakrigen mens hun selv hadde en elsker i ektemannens fetter og fiende Aigisthos. I Homers epos Odysseen er hennes rolle i Agamemnons død langt mer uklar og hennes figur er betydelig mer dempet.
Navnformen Κλυταιμνήστρα (Klytaimnēstra) er tradisjonelt framstilt som «berømt for hennes beilere». Imidlertid er denne formen en senere feillesning motivert av en feilaktig etymologisk forbindelse med verbet μνάoμαι, «å beile».[1] Den opprinnelige navnformen er antatt å ha vært Κλυταιμήστρα (Klytaimēstra), uten -mn-, og den moderne formen med -mn- opptrer ikke før på den midtre bysantinske perioden.[2] Aiskylos i en del ordspill på med navnet hennes synes å anta en etymologisk forbindelse med verbet μήδoμαι, «plan, tenke ut».
Det andre elementet i navnet, mēstra, er vanlig i en rekke navn som eksempelvis Diomedes, Nikomedes, og Ganymedes. Det er uttrykker ganske sikkert meningen «å være oppmerksom», «å skaffe», «å tenke ut», som går tilbake til urindoeuropeiske rotord *men-, «å tenke».[1] Fra dette rotordet kommer en rekke greske ord, metron, «å måle», medomai, «å være opptatt av», mestor, «rådgiver», og videre. Navnet Klytaimnestra kan således ha hatt betydningen «god rådgiver».[3]
Klytaimnestra var datter av Tyndareos, konge av Sparta, og Leda. I henhold til myten hadde Zevs kommet til Leda i form av en svane, forført henne og gjort henne gravid. Leda frambrakte fire barn fra to egg: Kastor og Klytaimnestra i det ene egget, og Helena og Polydevkes i det andre. Således hadde Kastor og Klytaimnestra Tyndareos som far, mens Helena og Polydevkes hadde Zevs som far.[4]
Agamemnon og hans bror Menelaos måtte gå i landflyktighet etter å ha drept en halvbror, og de dro til Sparta og ble tatt imot av Tyndareos. De fikk til sist gifte seg med kongens døtre: Agamemnon giftet seg med Klytaimnestra og Menelaos giftet seg med Helena. I en senere versjon, i dramatikeren Evripides' tragedie Ifigenia i Aulis,[5] var Klytaimnestras første ektemann Tantalos (ikke til å forveksles med sin mer kjente bestefar av samme navn)[6], en konge av en by i Lydia. Agamemnon drepte Tantalos og hans nyfødte sønn, og tok deretter Klytaimnestra til hustru med makt.[7]
Etter at Helena ble forført av Paris og tatt til Troja, ba hennes ektemann Menelaos sin bror Agamemnon om hjelp til å få henne tilbake. Dette er fortellingen som danner grunnlaget for Homers epos Iliaden. De greske styrkene samlet seg i havnebyen Aulis. Mangel på vind forhindret at flåten kunne seile ut. Via en sammensvergelse som involverte både guder og varsler, kunne presten Kalkhas slå fast at vindene ville først bli medgjørlige om Agamemnon ofret sin datter Ifigeneia til gudinnen Artemis. Agamemnon overtalte Klytaimnestra til å sende datteren til havnebyen ved hjelp av løgn: hun trodde hun måtte giftes bort til helten Akilles. Da Ifigeneia kom til Aulis ble hun ofret og vindretningen endret seg. Den greske flåten seilte ut mot Troja. Da Klytaimnestra fikk vite om hva som hadde skjedd, sørget hun tungt over datteren.
Trojakrigen varte i ti år. I løpet av Agamemnons lange fravær innledet Klytaimnestra en kjærlighetsaffære med Aigisthos, fetter og fiende av ektemannen. Om hun ble forført eller innledet frivillig affæren er ulikt fortalt i henhold til de respektive forfatterne av myten. Sammen begynte de å planlegge hvordan de skulle få drept Agamemnon. Klytaimnestra var rasende over at han hadde drept datteren Ifigeneia i Aulis. Aigisthos hadde sett sin far Thyestes bli forrådt av Agamemnons far Atrevs, og han selv hadde blitt avlet med det for øya å sørge for at hevnen ble utført.[8]
I de eldre versjonene av fortellingen ble Agamemnon myrdet av Aigisthos rett etter at han kom tilbake fra Troja. I noen senere versjoner får han hjelp av Klytaimnestra eller hun begår selve drapet selv i sitt hjem. Den best kjente versjon er den til dramatikeren Aiskhylos: Agammemnon har kommet til sitt palass med sitt krigsbytte og frille, Kassandra fra Troja. Han ble ønsket velkommen av Klytaimnestra og gikk inn til seiersfesten mens Kassandra ble værende i stridsvognen. Klytaimnestra ventet til han var i badet, og deretter kastet et nett over ham og i denne fellen stakk hun ham ned. Vred over at Agamemnon hadde tatt med seg Kassandra hjem er blitt oppført som den andre årsak til at Klytaimnestra hadde nag mot ektemannen. Da Kassandra var synsk visste hun at hun var kommet til Mykene for å dø, og Klytaimnestra og Aigisthos sørget for at spådommen gikk i oppfyllelse.[9]
Etter mordene erstattet Aigisthos den døde Agamemnon som konge og hersket i sju år med Klytaimnestra som dronning. I en del tradisjoner fikk de tre barn: sønnen Aletes, og døtrene Erigone og Helena. Etter disse sju årene kom Klytaimnestras sønn Orestes med Agamemnon tilbake, og i en sammensvergelse med søsteren Elektra fikk de drept moren sammen med Helena som var et barn. Derimot vokste Aletes og Erigone i Mykene, men da Aletes var blitt voksen rekker han ikke å ta hevn ved at Orestes drepte halvbroren og tok tronen.
