Kommunereformen i Norge er en reform av kommunestrukturen i Norge, som ble igangsatt 3. juli 2014 som et av de politiske prosjektene til Erna Solbergs regjering.[1] Den er nært beslektet med regionreformen, som ble vedtatt av Stortinget den 8. juni 2017. Kommunereformen ble enstemmig vedtatt av Stortinget 9. juni 2015,[2] og legger opp til kommunesammenslåinger innenfor flere tidsrammer. Den 1. januar 2017 ble antall kommuner i Norge redusert fra 428 til 426 og 1. januar 2018 til 422. Andre kommunesammenslåinger trer i kraft 1. januar 2020.
Kommunene ble gitt en frist til 30. juni 2016 med å avklare sammenslåinger, basert på rådgivende folkeavstemninger og innbyggerundersøkelser. I denne fasen ble det fattet vedtak om å redusere antallet primærkommuner i Norge fra 428 til 387.
Fristen for landets fylkesmenn til å gi sin tilråding var 3. oktober 2016.[3] I likhet med Vaboutvalget,[4] foreslo de langt færre kommuner enn 387.[3] Kommunene ble gitt en utvidet frist til desember 2016 med å avklare ytterligere sammenslåinger.[5] Foreløpig (18. november 2016) ligger det an til å ende opp med 381 kommuner.[6]
Det ble fattet vedtak angående sammenslåing i 416 av landets da 428 kommuner. 65 % av kommunene vedtok å stå alene, mens 40 kommuner vedtok sammenslåing uten å finne en partnerkommune.
Regjeringen la våren 2017 fram forslag om en ny kommunestruktur, og Stortinget fattet sitt vedtak 8. juni 2017. Stortinget foretok tvangssammenslåinger i enkelte tilfeller. I desember 2017 vedtok Stortinget å oppheve ett av sammenslåingsvedtakene slik at antallet kommuner etter de vedtatte kommunesammenslåingene vil være 356.[7][8]
Kommunen er det laveste administrative og folkevalgte nivået i Norges politiske system. Kommunene har ansvar for en rekke basisoppgaver som grunnskole, barnehager, primærhelsetjeneste, arealplanlegging og tekniske tjenester. En effekt av reformen blir trolig at kommunene overtar oppgaver som idag utføres av stat og fylke.
I tilleggsproposisjonen for statsbudsjettet 2014 varslet regjeringen at arbeidet med en kommunereform vil starte i 2014.[9] Den 22. november 2013 startet sonderinger med opposisjonspartiene, ettersom regjeringen ønsket et bredt politisk samarbeid om reformen.[10]
Den 4. januar 2014 nedsatte kommunal- og moderniseringsminister Jan Tore Sanner et utvalg for kommunereformen.[11] Utvalget møttes første gang 14. januar 2014 og ble ledet av professor Signy Vabo ved Høgskolen i Oslo og Akershus. Øvrige medlemmer var professor ved Universitetet i Oslo, Terje Hagen; professor i samfunnsøkonomi ved Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet og leder av Teknisk beregningsutvalg for kommunesektoren Lars-Erik Borge; forsker Bent Aslak Brantzæg, Telemarksforsking; direktør for Kompetansesenter for distriktsutvikling, Halvor Holmli; rådmann i Finnøy kommune, Helene Ohm og rådmann i Lenvik kommune, Margrethe Hagerupsen.[12]
Utvalgets leder Signy Vabo presenterte første delrapport den 31. mars 2014.[11][12][13][14][15][16] Rapporten foreslo at norske kommuner bør ha minimum 15 000 – 20 000 innbyggere,[14][15][16] og at antall kommuner bør reduseres fra 428 til omkring 100.[14][15][16] Den 14. mai 2014 la kommunalministeren frem Kommuneproposisjonen 2015 i Stortinget, med en tidsplan for gjennomføringen.[17][18][19][20] En pressemelding ble lagt frem av departementet 3. juli 2014.[1] Landets kommuner ble gitt en frist frem til 30. juni 2016 med å avklare sammenslåinger, med virkning fra 1. januar 2018.[18] En rapport fra 25. juni 2014 meldte at 110 av landets kommuner var i gang med utredninger,[21] den 21. august 2014 var 199 kommuner i gang,[22] og den 24. oktober 2014 hadde 250 kommuner startet reformarbeidet.[23]
Den 1. desember 2014 leverte utvalget sin sluttrapport.[4][12][16][24][25][26] Utvalget anbefalte fortsatt kommuner med minimum 15 000–20 000 innbyggere; i tillegg ble det foreslått å overføre ansvaret for rehabilitering og habilitering, hjelpemidler og barnevernet fra stat og fylke til de nye kommunene.[4][24][26] For psykisk helsevern og tverrfaglig spesialisert behandling av rusavhengighet (TSB) ble det anbefalt en mellomløsning, med kommunal finansiering og ressursansvar og spesialist-tjenester fra regionale helseforetak og private aktører.[24][26] Utvalget betraktet arbeidsmarkedstiltak og videregående opplæring som oppgaver som er for store for kommunene;[24][26] derimot kan kommuner med mer enn 100 000 innbyggere få hovedansvaret for kollektivtrafikk og videregående skoler.[24][26] I praksis betyr dette Oslo, Bergen, Stavanger, Trondheim og eventuelle fremtidige større kommuner.
Den 20. mars 2015 la Solbergregjeringen frem en stortingsmelding om kommunereformen, som ble godkjent i statsråd samme dag.[27] Saken ble sendt til Stortingets kommunal- og forvaltningskomité den 24. mars, og komitéen ved leder Helge André Njåstad (FrP) og saksordfører André N. Skjelstad (Venstre) la frem sin innstilling 2. juni 2015.[28] Kommunereformen ble enstemmig vedtatt av Stortinget i henhold til innstillingen den 9. juni 2015,[2] etter at åtte andre forslag fra opposisjonen var stemt ned.[a][b][c]
Den 9. januar 2015 la regjeringen ut et høringsforslag, med frist til 13. april 2015.[35] Forslaget går ut på å oppheve kapittel 5B i kommuneloven av 1992, og dermed også ordningen med samkommuner.[36] Ingen nye samkommuner kan opprettes fra tidspunktet for lovendringens sanksjonering, og eksisterende samkommuner må være avviklet senest 1. januar 2020.[36] Dette vil i praksis si Innherred samkommune og Midtre Namdal samkommune i Nord-Trøndelag.[36]
Først ut i kommunereformen var de tre kommunene Andebu, Stokke og Sandefjord i Vestfold.[37] Den 6. februar 2015 kl 12:30 leverte de en søknad om sammenslåing til Kommunal- og moderniseringsdepartementet.[38] Sammenslåingen ble besluttet i statsråd 24. april 2015 med virkning fra 1. januar 2017,[39] og den nye kommunen ble hetende Sandefjord. Vear-området i Stokke ble overført til Tønsberg kommune.[40][41][d]
Kommunestyrene i Vestfold-kommunene Lardal og Larvik vedtok i september 2014 å igangsette en utredning om sammenslåing.[43] Utredningen ble lagt frem 22. mai 2015,[44] og en felles politisk plattform ble lagt frem 2. juni 2015.[45] Lardal kommunestyre vedtok sammenslåing 12. november 2015.[46] Larvik kommunestye vedtok sammenslåing 19. november 2015.[47] Den 20. november 2015 sendte de to kommunene inn en søknad om sammenslåing til kommunal- og moderniseringsdepartementet,[48] som ble godkjent 5. februar 2016.[49] Den nye kommunen heter Larvik og ble opprettet 1. januar 2018.
Den 12. mars 2015 vedtok kommunestyrene i Rissa i Sør-Trøndelag og Leksvik i Nord-Trøndelag en intensjonsavtale om sammenslåing.[50] Den 13. og 14. september 2015 ble det avholdt rågivende folkeavstemninger i begge kommuner. I Rissa sa 63,3 % ja til sammenslåing;[51] i Leksvik ble det 50,0 % ja (949 ja, 949 nei).[52] Kommunestyret i Rissa vedtok sammenslåing av de to kommunene den 17. september 2015.[53] Den 20. oktober 2015 vedtok Leksvik kommunestyre å videreføre prosessen mot sammenslåing,[54] og sammenslåingen ble vedtatt av Leksvik kommunestyre den 21. desember 2015.[55] De to kommunene sendte inn en søknad om sammenslåing til kommunal- og moderniseringsdepartementet den 22. desember 2015,[56] som ble godkjent 17. juni 2016. Den nye kommunen heter Indre Fosen og ble opprettet 1. januar 2018.
Den nye kommunen ble en del av det nye Trøndelag fylke, som ble opprettet samme dato gjennom en sammenslåing av Nord- og Sør-Trøndelag fylker. Sammenslåingen av fylkene ble vedtatt av Stortinget den 8. juni 2016.[57]
En rådgivende folkeavstemning i Vestfold-kommunen Tjøme 15. september 2015, ga 36,1 % nei til sammenslåing, 45,2 % for sammenslåing av Tjøme og Nøtterøy, og 18,2 % for sammenslåing av Tjøme, Nøtterøy og Tønsberg.[58] Kommunestyret i Tjøme vedtok 5. november 2015 å forhandle med Nøtterøy om en sammenslåing.[59] I et felles kommunestyremøte den 20. januar 2016 vedtok Nøtterøy og Tjøme å sende inn en søknad om sammenslåing.[60] Søknaden ble sendt den 25. januar 2016 til kommunal- og moderniseringsdepartementet,[61] og ble godkjent 5. februar 2016.[62] Den nye kommunen heter Færder og ble opprettet 1. januar 2018.
De neste kommunene i denne prosessen var Vestfold-kommunene Hof og Holmestrand. Kommunestyret i Hof vedtok sammenslåingen den 15. desember 2015,[63][64] og kommunestyret i Holmestrand vedtok sammenslåing 16. desember. Hof og Holmestrand sendte inn en søknad om sammenslåing den 19. desember 2015,[65] som ble godkjent 18. mars 2016.[66] Den nye kommunen heter Holmestrand og ble etablert 1. januar 2018.
En folkeavstemning 14. september 2015 satte en stopper for sammenslåingsprosessen mellom Sande og Drammen (52,91 % nei). Den 17. juni ble det avholdt en ny avstemning. Den ga 68,3 % ja til sammenslåing, de fleste av disse ønsket sammenslåing med Hof og Holmestrand.[67] Den 23. juni 2016 vedtok kommunestyret i Sande en sammenslåing med Holmestrand.[68] Sammenslåingen skjedde 1. januar 2020, og kommunen heter Holmestrand.[69]
Her var spørsmålet en sammenslåing av kommunene Trondheim, Malvik og Klæbu. Den 22. februar 2016 anbefalte rådmannen i Malvik en sammenslåing med Trondheim,[70] og en innbyggerundersøkelse som ble gjennomført fra 13. til 20. april 2015 viste at 85 % av innbyggerne i Malvik ønsket en sammenslåing. [71] Kommunestyret i Malvik avviste derimot en kommunesammenslåing. Den 4. april 2016 inngikk Trondheim en intensjonsavtale med Klæbu om sammenslåing,[72] og en rådgivende folkeavstemning i Klæbu 9. mai ga klart ja til sammenslåing (67,5 %).[73] Både bystyret i Trondheim og kommunestyret i Klæbu vedtok sammenslåingen enstemmig den 16. juni.[74] Den nye kommunen heter Trondheim og ble opprettet 1. januar 2020.
Den 12. mai 2016 inngikk kommunen Asker i Akershus en intensjonsavtale med kommunene Røyken og Hurum i Buskerud om sammenslåing.[75] Den 14. juni 2016 ble sammenslåingen vedtatt av Asker kommunestyre,[76] og den 16. juni ble den vedtatt av Røyken kommunestyre.[77] En rådgivende folkeavstemning i Hurum den 9. mai 2016 ga 63,7 % ja til sammenslåing,[78] og den 21. juni ble sammenslåingen vedtatt av Hurum kommunestyre.[79] Den nye kommunen opprettes 1. januar 2020.
I februar 2016 inngikk de tre kommunene Fjell, Sund og Øygarden i Hordaland en intensjonsavtale om sammenslåing.[80] Innbyggerundersøkelser viste ja-flertall i Fjell og Sund, men et knapt nei-flertall (52 %) i Øygarden.[81] De tre kommunene vedtok sammenslåingen den 20. juni 2016.[82] Den nye kommunen blir hetende Øygarden og opprettes 1. januar 2020. (Også navnet Sotra er aktuelt).
De fem kommunene Ski, Oppegård og Ås, Enebakk og Frogn i Akershus signerte 3. mai 2016 en intensjonsavtale om sammenslåing.[83] En innbyggerundersøkelse i Oppegård ga nei til sammenslåing (52 %), mens en rådgivende folkeavstemning den 12. juni viste at 54,8 % var positive i Ski (54,8 %). For de tre andre kommunene var resultatet negativt. Den 20. juni vedtok kommunestyret i Oppegård sammenslåingen, og den 21. juni gjorde kommunestyret i Ski det samme.[84]
Den 17. mars 2015 ble det innledet en utredning av sammenslåing av seks kommuner i Drammensregionen: De fire kommunene Drammen, Lier, Øvre Eiker og Nedre Eiker i Buskerud og de to kommunene Svelvik og Sande i Vestfold.[85] Bare Drammen og Svelvik var aktuelle til slutt. I en innbyggerundersøkelse i Svelvik sa 66,7 % ja til sammenslåing med Drammen.[86] Både kommunestyrene i Drammen og Svelvik vedtok sammenslåing med Svelvik 21. juni 2016.[87] 14. desember 2016 valgte likevel kommunestyret i Nedre Eiker å slå seg sammen med Svelvik og Drammen.[88] Den nye storkommunen skal opprettes 1. januar 2020.[89]
I Vestfold-kommunen Re ble det avholdt rådgivende folkeavstemning om sammenslåing med Horten den 14. september 2015. Utfallet var negativt, med 55,1 % nei.[58] I september 2016 besluttet kommunestyrene i Re og Tønsberg å slå sammen de to kommunene fra 1. januar 2020.[90] Beslutningen er bekreftet av Stortinget.[91] Kommunen skal hete Tønsberg.
Den 25. mai 2016 inngikk de to kommunene Os og Fusa i Hordaland en intensjonsavtale om sammenslåing, etter at flere andre alternativer var lagt døde.[92] Kommunestyrene i begge kommunene vedtok sammenslåing den 22. juni 2016.[93] Den nye kommunen blir hetende Bjørnafjorden og opprettes 1. januar 2020.
Den 8. juni 2016 inngikk de tre kommunene Lindås, Meland og Radøy i Hordaland en intensjonsavtale om sammenslåing. Innbyggerundersøkelser i Lindås og Radøy ga flertall for sammenslåing (henholdsvis 69 % og 51 % ja),[94] mens det i Melands folkeavstemning ble et knapt nei (50,9 %) den 23. mai 2016.[94] Den 22. juni vedtok likevel alle tre kommunestyrene en sammenslåing.[93] Den nye kommunen blir hetende Alver og opprettes 1. januar 2020.[95]
Den 4. mars 2016 signerte kommunene Aukra, Eide, Gjemnes, Molde, Midsund, Nesset og Rauma i Romsdal i Møre og Romsdal en intensjonsavtale om sammenslåing; Fræna kommune sluttet seg til 14. mars.[96] Dette alternativet, som også ble kalt «Stor-Molde», ble imidlertid lagt dødt i løpet av prosessen. En innbyggerundersøkelse i Molde viste et klart flertall i befolkningen (71 %) for sammenslåing.[97] Den 19. mai 2016 inngikk Molde, Gjemnes og Nesset en ny intensjonsavtale.[98] Kommunestyrene i Molde, Nesset[99] og Midsund vedtok sammenslåing med Molde 23. juni 2016,[100] mens kommunestyret i Gjemnes den 28. juni 2016 vedtok å fortsette som egen kommune.[101] Molde, Midsund og Nesset slås sammen til nye Molde kommune fra 1. januar 2020.[102]
Kommunene Forsand og Sandnes er vedtatt slått sammen fra senest 1. januar 2020.[103]
Stavanger, Rennesøy og Finnøy kommuner er vedtatt slått sammen fra senest 1. januar 2020.[104]
Voss og Granvin kommuner er vedtatt slått sammen fra senest 1. januar 2020.[105]
I januar 2017 vedtok kommunestyrene i Selje og Eid å slå sammen de to kommunene fra 1. januar 2020.[106] Vedtaket er bekreftet av Stortinget.[107] Den nye kommunen skal hete Stad.[108]
Stordal og Norddal kommuner er vedtatt slått sammen fra senest 1. januar 2020.[109] Den nye kommunen skal hete Fjord.[110]
Rømskog kommune i Østfold er vedtatt slått sammen med Aurskog-Høland kommune i Akershus fra 1. januar 2020. Kommunen vil hete Aurskog-Høland og ligge i Akershus fylke.[111]
Eide og Fræna i Romsdal inngikk en intensjonsavtale om sammenslåing den 11. februar 2016, etter at «Stor-Molde» ble lagt dødt.[112] Her viste innbyggerundersøkelser i begge kommunene en positiv holdning til sammenslåing.[113] Kommunestyret i Fræna vedtok først sammenslåingen. Deretter vedtok kommunestyret i Eide sammenslåingen 16. juni 2016.[114] Den nye kommunen skal hete Hustadvika
Også kommunene Vestnes og Rauma i Romsdal signerte 7. mars 2016 en intensjonsavtale om sammenslåing under navnet Romsdal. Dette ble det imidlertid ikke noe av.[115]
Kommunene Moss og Rygge i Østfold inngikk en intensjonsavtale om sammenslåing den 18. januar 2016.[116] Sammenslåingen ble vedtatt av kommunestyret i Rygge den 16. juni 2016,[117] og av kommunestyret i Moss den 20. juni 2016.[118] Den nye kommunen blir hetende Moss og opprettes 1. januar 2020.
Den 28. januar 2016 inngikk Åfjord og Roan i Sør-Trøndelag en intensjonsavtale om sammenslåing.[119] Den 16. juni 2016 ble kommunesammenslåingen vedtatt av kommunestyret i Roan,[120] og den 24. juni 2016 gjorde kommunestyret i Åfjord det samme.[121] Den nye kommunen blir hetende Åfjord kommune.
Den 19. mai 2016 inngikk kommunene Bø og Sauherad i Telemark en intensjonsavtale om sammenslåing.[122] Rådgivende folkeavstemninger den 10. juni 2016 ga positive resultater både i Bø og Sauherad.[123] Den 16. juni vedtok kommunestyret i Sauherad sammenslåing med Bø.[124] Også kommunestyret i Bø har godkjent sammenslåingen. Bø kommune og Sauherad kommune blir Midt-Telemark kommune.[125]
Kommunene Audnedal og Lyngdal i Vest-Agder inngikk en intensjonsavtale om sammenslåing den 18. mai 2016.[126] Den 27. mai ble sammenslåingen vedtatt av kommunestyrene i begge kommunene.[127]
Kommunenestyrene i kommunene Mandal, Marnardal og Lindesnes i Vest-Agder har vedtatt sammenslåing senest fra nyttår 2020. Den nye kommunen vil hete Lindenes, og kommunesentrum vil være i Mandal.[128]
Kommunene Kvalsund og Hammerfest i Finnmark inngikk en intensjonsavtale om sammenslåing den 3. april 2016. Rådgivende folkeavstemninger den 30. mai 2016 ga positivt resultat i begge kommuner.[129] Kommunestyret i Kvalsund vedtok sammenslåing 2. februar 2016.[130] Også kommunestyret i Hammerfest har vedtatt sammenslåingen.
Den 18. mars 2016 inngikk de seks kommunene Namsos, Namdalseid, Fosnes, Flatanger, Høylandet og Overhalla en intensjonsavtale om kommunesammenslåing.[131] Kommunestyret i Namsos bestemte seg for ikke å gjennomføre folkeavstemning, men en innbyggerundersøkelse viste at 71 % var positive til en sammenslåing.[132] Rådgivende folkeavstemninger i de andre fem kommunene den 23. mai 2016 ga ja i Namdasleid (61,1 % ja) og Fosnes (67,9 % ja), men nei i de tre andre kommunene Flatanger (73,8 % nei), Høylandet (82 % nei) og Overhalla (63 % nei).[133] Kommunestyret i Namdalseid vedtok sammenslåingen den 24. juni 2016 med 18 mot 1 stemmer,[134] og kommunestyrene i Fosnes og Namsos vedtok sammenslåingen 30. juni.[135]
Den 13. mai 2016 inngikk kommunene Agdenes, Orkdal, Meldal, Skaun og Snillfjord i Sør-Trøndelag en intensjonsavtale om sammenslåing med Rindal i Møre og Romsdal. Etterhvert ble bare Agdenes, Orkdal, Meldal og Snillfjord aktuell. Den 22. juli 2014 vedtok kommunestyret i Orkdal sammenslåingen,[136] og den 30. juli ble den vedtatt av kommunestyret i Meldal, samtidig som kommunestyret i Snillfjord vedtok å dele kommunen i tre deler tilhørende henholdsvis Orkland, Hitra og Hemne.
I Sogn og Fjordane har Førde, Jølster, Gaular og Naustdal en intensjonsavtale om sammenslåing. Folkeavstemninger den 4. april 2016 ga 53 % ja i Førde,[137] 51,42 % ja i Jølster,[138] og 52 % ja i Gaular.[139] I Naustdal var 63 % for sammenslåing, 34 % ja til sammenslåing med Førde, Jølster og Gaular, og 29 % som også ønsket sammenslåing med Flora.[140] Den nye storkommunen Sunnfjord etableres 1. januar 2020.
Den 10. mars 2016 inngikk Ullensvang, Odda og Jondal en intensjonsavtale om sammenslåing.[141] Rådgivende folkeavstemninger den 23. mai 2016 ga ja til sammenslåing (56,2 % ja) i Ullensvang og i Odda (80,5 % ja);[142] i Jondal ble det 49,76 % nei til sammenslåing, mens 40,19 % sa ja til sammenslåing mellom Ullensvang og Odda, mens 9,58 % sa ja til sammenslåing med Kvam.[142] Kommunestyret i Odda vedtok sammenslåing med Ullensvang den 22. juni 2016. Jondal kommunestyre vedtok 5. oktober 2016 å gå inn i den nye storkommunen.[93][143] Den nye kommunen skal hete Ullensvang kommune og skal opprettes 1. januar 2020.
Den 8. februar 2016 innledet kommunene Snåsa, Steinkjer og Verran i Nord-Trøndelag forhandlinger om sammenslåing,[144] og en intensjonsavtale ble signert 29. mars 2016.[145] Rådgivende folkeavstemninger 23. mai 2016 ga nei i Snåsa (69,8 % nei), men ja i Steinkjer (61,8 % ja) og Verran (73,8 % ja).[133] Den 22. juni fattet kommunestyret i Steinkjer enstemmig et vedtak om sammenslåing,[146] og kommunestyret i Verran fatter sitt vedtak 30. juni.
Kinn
Flora og Vågsøy inngikk 27. februar 2017 en intensjonsavtale om sammenslåing til Kinn kommune. Det ble gjennomført en innbyggerundersøkelse i forkant av kommunestyrene, der et flertall (65 %) av innbyggerne i Flora svarte ja, mens et flertal (55 %) i Vågsøy svarte nei. 21. mars sa bystyret i Flora ja til sammenslåing. Vågsøy sa ja til sammenslåing 30. mars.
Folkeavstemninger i 2016 om kommunesammenslåinger i Norge er tildels blitt gjennomført per mai 2016.
Den 21. januar 2015 startet utredningen av sammenslåing av syv kommuner i regionsrådet Knutepunkt Sørlandet.[147][148] Dette består av de fire kommunene Kristiansand, Søgne, Songdalen og Vennesla i Vest-Agder, samt de tre kommunene Iveland, Birkenes og Lillesand i Aust-Agder. Utredningsgruppen leverte sin rapport den 24. juni 2015.[149] Kommunestyrene i Iveland og Vennesla vedtok 3. september og 10. september 2015 at de to kommunene i stedet ville utrede en sammenslåing av hverandre,[150] og den 8. mars 2016 signerte de en intensjonsavtale.[151] De øvrige fem kommunene fortsatte arbeidet; 14. og 15. desember 2015 møttes forhandlingsutvalgene fra de fem kommunene på Scandic Kristiansand Bystranda,[152] og den 18. februar 2016 signerte de fem kommunene en intensjonsavtale om sammenslåing.[153] Bystyrene avgjør saken i juni 2016.
Den 26. februar 2016 signerte de to kommunene Aure og Halsa på Nordmøre i Møre og Romsdal og de to kommunene Hemne og Snillfjord i Sør-Trøndelag en intensjonsavtale om sammenslåing.[154]
Våpen for den nye kommunen kan bli laget på flere måter:
Det blir advart mot å skape nye kommunevåpen med mange farger, figurer og felter.[155] Riktignok er slike våpen vanlige i engelsktalende land, men i tysktalende land blir det advart mot våpen av den typen.[156] Advarselen mot kompliserte kommunevåpen er fordi de er dårligere egnet som kjennetegn som skal være lette å oppfatte raskt, på avstand eller i lite format, for eksempel på bygninger, biler, grenseskilt, nettsteder og i avisannonser.
Tidligere kommuners våpen, for eksempel for Brevik (nå Porsgrunn), Hønefoss (nå Ringerike) og Ramnes (nå Re), vil i Norge tilhøre den nye kommunen og kan ikke fritt brukes av enhver.[157]
