Leksikon (fra gresk λεξικόν, ‘ordsamling’), flertall leksikon el. leksika, er oftest et større oppslagsverk med større eller mindre saksforklaringer. Historia naturalis (ca. 70 e.Kr.) av Plinius den eldre blir ofte regnet som det første leksikon. Et leksikon vil i dagligtale være det samme som en encyklopedi. Den franske filosofen og forfatteren Denis Diderot (1713–1784) var redaktør for verdens første moderne encyklopedi. Første bind av Encyclopédie ble utgitt i 1751 i samarbeid med Jean le Rond d'Alembert.
Innen lingvistikk er «leksikon» et språks forråd av ordstammer og avledningsformer.
Spesialleksika med artikler innen et avgrenset fagområde. Eksempel: Juridisk leksikon[1], Medisinsk leksikon[2]
De største norske leksika
Det ligger nasjonal prestisje i de riktig store leksika, men også stor økonomisk risiko og ikke alltid gevinst. Omfattende, nyskrevne norske leksika fra 10 bind og oppover, er blitt utgitt av Aschehoug (fra 1907) og Gyldendals (fra 1933). I 1975 gikk de sammen og grunnla Kunnskapsforlaget som idag utgir Store norske leksikon og andre oppslagsverk og ordbøker. Et spesielt verk er den nynorske Norsk allkunnebok fra 1948-1964. Før Aschehougs initiativ i 1907 var Salmonsens konversationsleksikon dominerende i det norske markedet, og Salmonsen fortsatte å konkurrere med Aschehoug i noen tiår.
Verden i dag. Samtidsleksikon, supplementsbind til Aschehougs konversasjonsleksikon og til Gyldendals store konversasjonsleksikon, 1 bind, 1977; ny utgave 1983
Verden i dag. Samtidsleksikon, supplementsbind til Aschehougs konversasjonsleksikon og til Gyldendals store konversasjonsleksikon, 1 bind, 1977; ny utgave 1983
Store norske søkeindeks. Multimedia og tabeller, 1 CD-ROM, 1999
4. utgave, 16 bind, 2005–2007
Cappelens leksikon, 11 bind, 1983–87
Hjemmets store leksikon (HSL), 30 bind, 1985–90 – også utgitt som Damms store leksikon i 15 bind.
Hele Norges leksikon, LibriArte forlag, 16 bind, 1997 – et forsøk på å selge et billigleksikon i form av et sort/hvitt-opptrykk i forminsket format på dårlig papir av Hjemmets store leksikon. Det 16. bindet var en ajourførende supplementsbind, som ble laget som følge av kritikk mot verket.
Andre norske alminnelige leksika
Cappelen har utgitt flere middelstore norske leksika (Fokus, Combi, Media) som er oversettelser eller bearbetninger av verker fra den svenske leksikografen Sven Lidman. Arbeidernes leksikon, som er verdens første marxistiske leksikon utenfor Sovjetunionen.
Norsk Haandlexikon for almennyttige Kundskaber, 3 bind, 1879-1888, ved Johan Christian Johnsen
Norsk lomme-konversationslexikon. Paa grundlag af Kyrschners Taschen-Konversations-lexikon, 1 bind, 1891
Haandbog til Brug for alle. Kortfattet Konversationsleksikon, ved Chr. Johnsen, 1 bind, 1892, nye utgaver 1898, 1908
Praktisk illustreret konversationsleksikon. Haandbog for Hvermand, red. af Aug. Maurice Augustson, 1 bind, 1907
Karl Meyers konversationsleksikon. Dansk-norsk haand-ordbog, 4 bind, 1920–1921
Opslagsboken : norsk konversationsleksikon, 1922 (bind 1: A–Bottomley)
Almennyttigt dansk Konversations-Lexikon over alt det Videværdigste i Naturen, Kunsten og Videnskaben, fra den ældste til den nyeste Tid, i alfabetisk Orden, efter Brochhaus's Tydske Original, nyeste Udgave. Med udførligere Behandling af de Nordiske Riger og med Afbenyttelse af de bedste Kilder i forskiellig Retning, 8 bind, 1849-1860
Illustreret konversationsleksikon. En haandbog for alle, 9 bind, 1892-1900
Siv Frøydis Berg ... [et al.](red.)All verdens kunnskap : leksikon gjennom to tusen år. Press, 2012. ISBN 978-82-7547-611-9
Sigmund Carlsen "All verdens viten". Litt om leksika gjennom tidene, 1968
Kunnskap til det norske folk : festskrift til og fra Kunnskapsforlaget ved 20-årsjubileet 1995 redaktør: Øystein Eek (Kunnskapsforlaget, 1995) – flere av artiklene her finnes også under lenken Artikler om leksikon.