| MAI | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Etablert | 1973 | ||
| Status | Opphørt (1983) | ||
| Land | Norge | ||
| Lokasjon | Oslo | ||
MAI var et norsk plateselskap stiftet av Oktober forlag og den radikale musikerforeningen Samspill i 1973 etter modell fra svenske plateselskaper som MNW og Silence Records. Frem til konkursen og nedleggelsen i 1983 ga selskapet ut 74 LPer og 16 singler. I tillegg kom seks utgivelser på underetiketten Kolibri. Selskapets største salgssuksess var Vømmøl Spellmannslags to LP-er,[trenger referanse] hvorav den første var selskapets første utgivelse. Selskapets andre utgivelse med Tanabreddens Ungdom solgte også godt.
En rekke kjente musikere bidro siden til at MAI ble en etikett som har høy samlerverdi.[trenger referanse] Blant de mest kjente artistene som har gitt ut plater på MAI, er Halvdan Sivertsen, Stavangerensemblet, Kjøtt og etterfølgeren Montasje, Steinar Ofsdal, Tramteatret, The Pussycats (samleplate) og Sverre Kjelsberg. Danske Savage Rose var det eneste ikke-norske bandet som ble gitt ut på selskapet. Det meste av MAIs produksjon var innen visesang, folkemusikk, jazz og rock. Selskapet hadde også en uttalt politikk om at utgivelsene skulle bidra til å fremme radikale og revolusjonære standpunkter, selv om dette ble noe utvannet mot slutten av selskapets eksistens. De fleste av MAIs utgivelser kom også med vedlegg i form av teksthefter, innercover og lignende.
Fra 1976 var selskapet ledet av Sæmund Fiskvik. På slutten av 1970-årene fikk Oktober forlag større innflytelse over selskapet. Det ble slått konkurs i 1983, men innen dette var masterrettighetene overført til foreningen Nye Samspill. Samtlige artister fikk i den forbindelse tilbud om å kjøpe produsentretten til «egne» masters, og flere av dem benyttet seg av dette, slik som Vømmøl, Halvdan Sivertsen og Tramteatret. I 2001 solgte Nye Samspill rettighetene til de resterende produksjonene til plategiganten Universal Music. Fiskvik begrunnet salget med ønsket om å holde katalogen samlet hos en enkelt seriøs aktør. Dette fikk artister som Sverre Kjelsberg til å hevde at de mistet rettighetene til eget materiale uten en gang å bli informert,[1] men disse rettighetene hadde aldri ligget hos artistene, men hos MAI og Nye Samspill.