Mor eller Moder Norge er en kvinnelig personifikasjon av Norges land og nasjon som siden 1700-tallet, og særlig på 1800-tallet, er blitt brukt som et patriotisk symbol i blant annet sangtekster, dikt, billedkunst og politiske avistegninger. Skikkelsen har representert folket, naturen og nasjonen og blitt framstilt som gammel kvinne, omsorgsfull mor eller ung skjoldmøy eller viking-valkyrie. Flere land har tilsvarende allegoriske kvinnefigurer som nasjonalsymbol for å styrke nasjonalfølelsen og selvbildet i et folk.
«Moder Norge» og liknende uttrykk går igjen i patriotisk og «nasjonalromantisk» diktning fra slutten av 1700-tallet og inn på 1900-tallet. Jens Zetlitz, dikterprest og medlem av Det Norske Selskab, skreiv «Norge, vor Moder! staae herlig blandt Lande! Odelsret staae dine Fiender til Trods! Støbet lad ile fra Grande til Grande! Gud signe Kongen og Landet og os!» i Sange for den norske Bondestand fra 1795.[1] I «nationaldramaet» Skottekrigen, eller Bondebrylluppet i Guldbrandsdalen fra 1810 gjentar Knud Lyne Rahbek: «Norge, vor Moder, vi værdige være! Leve og døe efter Fædrenes Viis! Norge, vor Moder, staae herlig blandt Lande!»[2] Ofte knyttes skikkelsen til en hyllest av norsk natur og landskap, for eksempel slik dikterpresten Claus Friman (1746-1829) skriver i Norsk Aand «Dig maae vi takke, o Norge, vor Moder! Dig maae vi takke for tusindfold Held: Dig maae vi takke for rindende Floder, Speilklare Vande og springende Væld: Lys er vor Himmel, og blid er vor Sommer; Vinteren selv med sin brusende Fjær, Naar den beleirende, mørkladen kommer, Endnu velkommen den Landmanden er.»[3]
«Mor Norge» omtales også i Lyder Sagens lovsang Norrig, vor Moder, bedaget af Ælde (Stander paa Dovre og taler saa blid).[4] Betegnelsen ble ikke mindre aktuell i forbindelse med norsk selvstendighetsarbeid i 1814. For eksempel ble Norge omtalt både som «Moder Norge» og «Nora», et jentenavn som blant annet kan knyttes til landsnavnet Nóregr, i en leilighetssang skrevet til den danske prinsen Christian Frederik på besøk i Trondheim dette året.[5] Et annet eksempel er eidsvollsmannen Hans Jacob Grøgaards dikt Til Norge, vor Moder i 1822.[6] Bruno Victor oppsummerer Norges historiske unionsrolle i samlinga I Dagens Strid : Leilighetsvers fra 1897 på denne måten: «Ja Norge selv vor Moder blev flere Gange – gift. Først Danmark nød de goder fra Norge som et Stift. Nu Sverige har opnaaet at føre Norges Land, og Moder Norge faaet i Sverige – anden Mand.»[7]
Uttrykket opptrer også i Farvel du moder Norge, ei sentimental skillingsvise fra slutten av 1800-tallet som ble særlig populær blant norske utvandrere til USA. I 2011 utgav folkemusikktrioen Tindra Moder Norge, en samling tradisjonssanger fra blant annet Rogaland der denne visa er med.
Motivet har også prydet norske medaljer, for eksempel Norges Vels prismedalje fra 1894 og framover som på baksida viser «Moder Norge sittende blant landbruksredskaper». Slike medaljer ble delt ut som premie for de beste produktene på utstillinger innen ulike fagområder i Norge.[8]
Til hundreårsjubileet for den norske grunnloven i 1914 ble det utgitt en minnemynt i form av en tokrone i sølv med «Mor Norge» i relieff på baksida. Motivet ble utformet av Gunnar Utsond, billedhogger og professor ved Kunstakademiet, og viser en høyreist, eldre kvinne framstilt i helfigur, iført enkel middelalderdrakt og skuende som en kjempe utover et vidstrakt skog- og fjellandskap med høy himmel. På myntens framside er Det norske riksvåpenet gjengitt over tretopper i en barskog.[9]
1898-99 lagde Sigurd Sørendsen statuen «Steinkjerringa». Arbeidet ble ikke fullført, men i 1927 reiste ungdom fra Hå kommune statuen i Anniksdalsheiene i det som seinere ble Synesvarden landskapsvernområde. Selv kalte kunstneren skulpturen for «Fortiden» men jærungdommene kalte den for «Mor Norge» i sin inskripsjon. Også billedhoggeren Dyre Vaa var opptatt av «Mor Norge» som motiv, blant annet i tilknytning til minnesmerker over falne fra andre verdenskrig. For eksempel er skulpturen hans ved Gjerpen kirke i Skien uformet som «Mor Norge» med et barn på fanget.[10]
En rekke nasjoner har liknende personifikasjoner av moderlandet. Skikkelsene er ofte enten moderlige, modne, trygge og kloke eller unge, vakre og sterke, gjerne iført antikk klesdrakt og med landets riksvåpen eller flagg. Mye av den samme symbolske funksjonen har også ulike modergudinner, for eksempel den norrøne fruktbarhetsgudinna Frøya, Moder Jord og jomfru Maria, Jesu mor.
I Sverige, som Norge var i union med fra 1814 til 1905, har skjoldmøya Moder Svea vært den kvinnelige personifiseringa av landet siden 1600-tallet. Historisk ble symbolet mye brukt i nasjonalistisk propaganda, seinere også i avistegninger. Fra 1890 til 1963 var «Moder Svea» dessuten avbildet på svenske pengesedler. I Danmark har Mor Danmark vært symbol på den danske nasjonen, særlig fra begynnelsen av 1800-tallet da fedrelandsbegrepet ble mer inderlig.[11] Elisabeth Jerichau Baumann malte Danmark som en vakker, kvinnelig kriger med dannebrog i 1851, et motiv som inspirerte mange seinere framstillinger. På samme måte ble Finlands jomfru (Suomi-neito) brukt som nasjonalsymbol på 1800- og 1900-tallet.
Andre personer som nasjonalsymboler for Norge er Ola og Kari Nordmann, Ola Dunk og sagnkongen kong Nor.
Gro Harlem Brundtland, arbeiderpartipolitiker og statsminister i Norge i 1981, 1986-1989 og 1990-1996, er spøkefullt blitt kalt «landsmoderen», hovedsakelig som et kvinnelig motstykke til «landsfaderen» Einar Gerhardsen som var statsminister 1945-1951, 1955-1963 og 1963-1965.
